Ubesvarte spørsmål om hasj-politikk
I den såkalte "hasj-duellen" i Dagbladet hvor regjeringen deltok for å forsvare sin politikk, ble alle mine seks spørsmål sensurert bort - som forventet. Derfor gjentar vi dem nedenfor mens vi venter på Godot:
Her er syv spørsmål til Justisdepartementet fordelt på fire innlegg:
Innlegg 1:
Respekt for de eldre?
Jeg har fire spørsmål til Justisdepartementet om hasj:
Ungdomsmiljøet og ungdomskulturen har alltid stått sentralt i debatten om hasj, og jeg tror ikke det er mye uenighet om at barn og ungdom bør oppfordres til en sunn og giftfri livsstil og frarådes bruk av stimulanser og rusmidler. Men hva med eldre mennesker? Selv er jeg over femti, men husker godt da jeg ble satt i fengsel for hasj som tenåring i 1969. Jeg kan forstå at Justisdepartementet fremdeles støtter denne form for "behandling" av unge hasjrøykere, spesielt på videregående skoler, men hva med gamlehjemmene? Nå har Rolling Stones-bassisten Bill Wyman fylt 65 år og blitt den første pensjonisten i bandet, og i årene fremover kommer gamlehjemmene til å bli fylt opp med hippier komplett med rockemusikk og hasj under puta.
Mitt første spørsmål er: Kan vi regne med politirazzia når vi kommer på gamlehjem? Vil vi ble arrestert og kastet i arresten på samme vis som på skolen? Vil aldershjem bli stengt p.g.a. narkotika? Eller regner Justisedepartementet med at de eldre vil bli forskånet med en viss respekt?
Mitt andre spørmål er: Siden eldre mennesker oppfordres til å angi sine barn og barnebarn til politiet for hasjrøying, vil Justisdepartementet også anbefale barn og ungdom å gjøre det samme med sine foreldre og besteforeldre? Oldeforeldre også? Hvis bestemor feirer sin 75-årsdag med en fet chyllum etter maten og vinen, bør de yngre familiemedlemmene ringe til narkotikapolitiet? Anonymt eller med fullt navn? Bør bestemor legges i jern og settes i avhør for sitt lovbrudd? Bør bestemor deretter øremerkes for intime kroppsvisitter hver gang hun går igjennom tollen, tvangsfores med avføringsmidler og settes på en gjennomsiktig do i 48 timer eller holdes fast av politibetjenter mens kroppens samtlige hulrom ransakes med gummihansker?
Mitt tredje spørsmål er: Siden 68 år gamle Willie Nelson og 61 år gamle Bob Dylan er verdens mest berømte kroniske hasjrøykere, hva er årsaken til at de ikke utsettes for ovennevnte behandling når de kommer til Oslo Spektrum? Er det fordi de er søkkrike eller fordi de er hvite eller begge deler?
Mitt fjerde spørsmål er: Justisdepartementet er sikkert enig i at selv om undertegnede kun røyker mild marihuana én eller to ganger i året utelukkende for å gjøre sin sosialpolitiske plikt, er han like straffskyldig som en heroin-junkie, og selv om undertegnede er for sleip og dreven til å være i besittelse av slike "kontrollerte substanser" på noe som helst tidspunkt, er han også skyldig i oppvigling og annen kriminalitet med sin oppfordring til lovbrudd på internett. Derfor må man få lov til å spørre hva slags tiltak Justisdepartementet planlegger å iverksette for å sette en stopper for undertegnedes åpenbare kriminelle narkopolitiske virksomhet?
Innlegg 2:
Straffeutmåling
En person jeg kjenner fikk tolv års ubetinget fengsel for hasj etter å ha blitt truet med "maks", dvs. 21 år, for det aller verste du kan gjøre mot det norske samfunn. Aktor ba "bare" om 17 år fordi han "samarbeidet". Det har vært andre tilsvarende straffer for hasj-forbrytelser.
Mitt spørsmål er (dvs. mitt femte): I og med at ovennevnte dom var den samme som for et dobbelt motorsagdrap, gjennomsnittsstraffen for drap ligger på halvparten, og voldtekter, lemlestelser og seksuell barnemishandling ligger på en brøkdel av narkoforbrytelser, må man få lov til å spørre om Justisdepartementet erkjenner at en slik forskjellsbehandling av voldelige og ikke-voldelige lovbrytere skyldes statens økonomiske prioriteringer? Siden det nå blir slått fast at det er mye billigere å ruse seg på hasj enn på alkohol, er det snakk om både konkurranse og svart økonomi, mens voldtekter og barnemishandling ikke viser samme utslag på nasjonalbudsjettet. Må ikke Justisdepartementet se seg tvunget til å erkjenne hykleri når en aktor kaller en hasj-pusher for en kynisk vinningsforbryter samtidig som mordere, torpedoer og voldsmenn nærmest behandles med silkehansker?
Innlegg 3:
Den lange, lange, straffen
Myndighetenes ansvarsfraskrivelse og følgende sommel med å svare på våre spørsmål har gitt meg anledning til å stille mitt sjette:
Prinsipielt sett er vel straffeutmåling et tema for Justisdepartementet fremfor Sosialdepartementet siden det er førstnevnte som straffer og sistnevnte som deler ut sosialpenger og peanøtter, og som kan svare på _helsespørsmål_ om hasj.
Hvor sunt eller usunt det er å røyke hasj har imidlertid ingenting med saken å gjøre. I forbindelse med et tidligere spørsmål påpekte jeg at jeg er over femti og at jeg ble straffet for hasj på slutten av 1960-tallet, dvs. for 32 år siden. På et senere tidspunkt bodde jeg i USA i tolv år. På grunn av min tidligere dom (i Norge) ble jeg tvunget til å oppholde meg der ulovlig fordi jeg ifølge føderale statutter aldri kan få grønt kort. Dette fant jeg først ut etter tolv år - da jeg måtte tilbake til Norge p.g.a. sykdom i familien og fikk vite at min søknad om amnesti var avslått takket være min da tyve år gamle hasjdom. Dermed mistet jeg bolig, innbo, bil og jobb i Houston og ble gående i Norge, hvor jeg ikke hadde bodd på 18 år, i en årrekke uten jobb. Ingen ville ansette en middelaldrende mann med kun referanser fra utlandet.) Da jeg søkte om en ledig stilling i Fjellinjen for å sitte i en bomring, ble jeg fortalt av Securitas at min da nesten 30 år gamle hasjdom eksluderte meg fra jobben. I USA hadde jeg selvsagt løyet om hvilket land jeg var født i og fikk på den måten BL.A. jobbe i noen casinoer i Las Vegas.
Her kommer endelig (det sjette) spørsmålet, som for så vidt burde være skreddersydd for Sosialdepartementet som liker å ha sine undersåtter på sosialtrygd istedenfor i arbeid: Er det i tråd med "narkotikapolitikken" deres å straffe hasjbrukere for livstid? Kan dere fortelle meg hvilken belønning man kan vente seg fra samfunnet for å slutte å røyke hasj? Er denne type forfølgelse ønskelig fordi den setter oss i evig gapestokk til skrekk og advarsel for våre barn og barnebarn? ELLER ville det være mer etisk å behandle slike gamle filledommer så konfidensielt at potensielle arbeidsgivere som Securitas - som forøvrig liker å mishandle og lemleste narkobrukere på shoppingsentre - nektes tilgang til slike opplysninger? Og sist men ikke minst: Hvilken fordel vil min arbeidsgiver ha av å vite at jeg ble tatt av purken for hasj i 1969? Og hvorfor sladrer dere til andre stater rundt i verden? Er dette moralsk riktig, eller det på tide med erstatningskrav? Er det derfor Justisdepartementet ikke TØR å svare på våre spørsmål?
Ekstra-innlegg (4):
Min diagnose
I 1969 satt jeg i et langt avhør hos en politilege på Victoria Terasse i Oslo. Denne politilegen var beryktet over hele byen for sin fiendtlige og hånlige arroganse overfor alle han møtte, men det er irrelevant. Det er også irrelevant at han slengte ut muntlige diagnoser til folk han overhodet ikke kjente, og som aldri hadde røkt hasj. Poenget er at undertegnede ble klassifisert som narkoman av denne politilegen, og da jeg spurte ham om begrunnelsen for hans konklusjon, svarte han: "Måten du resonnerer på." Måten jeg resonnerte på gikk bl.a. ut på at jeg ikke var syk selv om jeg røkte hasj, og at jeg ikke følte behov for noen helbredelse eller profesjonell behandling.
Politiet i Norge har altså bestemt at jeg er narkoman p.g.a. måten jeg resonnerer på, og dette bekreftes av saksdokumentene fra min rettssak i 1969. Måten jeg resonnerer på er utlagt på hele dette nettstedet (uncletaz.com) Alle mine tekster, både på engelsk og på norsk, er med andre ord symptomer på min sykdom.
Nå må Sosialdepartementet innrømme at siden jeg aldri har fått behandling for den sykdommen som ble stadfestet i 1969, lider jeg fremdeles av den etter 32 og et halvt år. Dette bekreftes ytterligere av det ovennevnte faktum at jeg fortsatt røyker marihuana minst en gang i året, at jeg fikk en dom til høsten 1969 pluss et forelegg i 1972 (siste gang jeg ble arrestert) og sist men ikke minst, av at jeg resonnerer i strid med myndighetenes retningslinjer, spesielt angående narkotikapolitikk.
Undertegnede mener derfor å ha krav på en offisiell bekreftelse eller eventuell avkreftelse på at jeg er syk. Dette gjelder ikke kun min nåværende helsetilstand, men spesielt min tilstand som 19-åring i begynnelsen av 1969.
Mitt syvende og siste spørsmål: Når kan jeg få min diagnose bekreftet eller avkreftet av Folkehelsa, Sosialdepartementet eller Politidirektoratet? Har jeg krav på kompensasjon eller behandling? Jeg vet at det er lange køer for sistnevnte, men har jeg ikke faktisk stått i kø i 32 år - helt siden jeg ble lovet plass på et avrusningssenter?
Konklusjon:
Det er forståelig at statsrådene ikke tør å kommentere eller besvare spørsmålene ovenfor (bortsett fra det siste, som er et ekstra-spørsmål) og at de derfor ble strøket.
Interne linker (på uncletaz.com):
Hasj, politi og fengsel spesial
Hasjen og Din Økonomi
Hasj-oppskrifter (deserter)
Hasj-Salme
Hasj, Politi og Fengsel
Steng dem inne og kast nøkkern!
The Uncle Taz Marijuana Gallery
Den Snertne Snutesnella
Purkepoesi
Purkevisa
Purkehasjvisa
Lovens håndhevere
Om Anarkisme og Politi
Politi-razzia på Aldershjem
