Ubesvarte spørsmål om hasj-politikk
I den såkalte "hasj-duellen"
i Dagbladet hvor regjeringen deltok for å forsvare
sin politikk, ble alle mine seks spørsmål sensurert
bort - som forventet. Derfor gjentar vi dem nedenfor mens vi
venter på Godot:
Her er syv spørsmål til
Justisdepartementet fordelt på fire innlegg:
Innlegg 1:
Respekt for de eldre?
Jeg har fire spørsmål til Justisdepartementet
om hasj:
Ungdomsmiljøet og ungdomskulturen har
alltid stått sentralt i debatten om hasj, og jeg tror ikke
det er mye uenighet om at barn og ungdom bør oppfordres
til en sunn og giftfri livsstil og frarådes bruk av stimulanser
og rusmidler. Men hva med eldre mennesker? Selv er jeg over femti,
men husker godt da jeg ble satt i fengsel for hasj som tenåring
i 1969. Jeg kan forstå at Justisdepartementet fremdeles
støtter denne form for "behandling" av unge
hasjrøykere, spesielt på videregående skoler,
men hva med gamlehjemmene? Nå har Rolling Stones-bassisten
Bill Wyman fylt 65 år og blitt den første pensjonisten
i bandet, og i årene fremover kommer gamlehjemmene til
å bli fylt opp med hippier komplett med rockemusikk og
hasj under puta.
Mitt første spørsmål
er: Kan vi regne med politirazzia
når vi kommer på gamlehjem? Vil vi ble arrestert
og kastet i arresten på samme vis som på skolen?
Vil aldershjem bli stengt p.g.a. narkotika? Eller regner Justisedepartementet
med at de eldre vil bli forskånet med en viss respekt?
Mitt andre spørmål er: Siden eldre mennesker oppfordres til
å angi sine barn og barnebarn til politiet for hasjrøying,
vil Justisdepartementet også anbefale barn og ungdom å
gjøre det samme med sine foreldre og besteforeldre? Oldeforeldre
også? Hvis bestemor feirer sin 75-årsdag med en fet
chyllum etter maten og vinen, bør de yngre familiemedlemmene
ringe til narkotikapolitiet? Anonymt eller med fullt navn? Bør
bestemor legges i jern og settes i avhør for sitt lovbrudd?
Bør bestemor deretter øremerkes for intime kroppsvisitter
hver gang hun går igjennom tollen, tvangsfores med avføringsmidler
og settes på en gjennomsiktig do i 48 timer eller holdes
fast av politibetjenter mens kroppens samtlige hulrom ransakes
med gummihansker?
Mitt tredje spørsmål er: Siden 68
år gamle Willie Nelson og 61 år gamle Bob Dylan er
verdens mest berømte kroniske hasjrøykere, hva
er årsaken til at de ikke utsettes for ovennevnte behandling
når de kommer til Oslo Spektrum? Er det fordi de er søkkrike
eller fordi de er hvite eller begge deler?
Mitt fjerde spørsmål er: Justisdepartementet er sikkert enig i at selv om undertegnede
kun røyker mild marihuana én eller to ganger i
året utelukkende for å gjøre sin sosialpolitiske
plikt, er han like straffskyldig som en heroin-junkie, og selv
om undertegnede er for sleip og dreven til å være
i besittelse av slike "kontrollerte substanser" på
noe som helst tidspunkt, er han også skyldig i oppvigling
og annen kriminalitet med sin oppfordring til lovbrudd på
internett. Derfor må
man få lov til å spørre hva slags tiltak Justisdepartementet
planlegger å iverksette for å sette en stopper for
undertegnedes åpenbare kriminelle narkopolitiske virksomhet?
Innlegg 2:
Straffeutmåling
En person jeg kjenner fikk tolv års
ubetinget fengsel for hasj etter å ha blitt truet med "maks",
dvs. 21 år, for det aller verste du kan gjøre mot
det norske samfunn. Aktor ba "bare" om 17 år
fordi han "samarbeidet". Det har vært andre tilsvarende
straffer for hasj-forbrytelser.
Mitt spørsmål er (dvs. mitt
femte): I og med at ovennevnte dom var den samme som for et
dobbelt motorsagdrap, gjennomsnittsstraffen for drap ligger på
halvparten, og voldtekter, lemlestelser og seksuell barnemishandling
ligger på en brøkdel av narkoforbrytelser, må
man få lov til å spørre om Justisdepartementet
erkjenner at en slik forskjellsbehandling av voldelige og ikke-voldelige
lovbrytere skyldes statens økonomiske prioriteringer?
Siden det nå blir slått
fast at det er mye billigere å ruse seg på hasj enn
på alkohol, er det snakk om både konkurranse og svart
økonomi, mens voldtekter og barnemishandling ikke viser
samme utslag på nasjonalbudsjettet. Må ikke Justisdepartementet se seg tvunget til
å erkjenne hykleri når en aktor kaller en hasj-pusher
for en kynisk vinningsforbryter samtidig som mordere, torpedoer
og voldsmenn nærmest behandles med silkehansker?
Innlegg 3:
Den lange, lange, straffen
Myndighetenes ansvarsfraskrivelse og følgende
sommel med å svare på våre spørsmål
har gitt meg anledning til å stille mitt sjette:
Prinsipielt sett er vel straffeutmåling
et tema for Justisdepartementet fremfor Sosialdepartementet siden
det er førstnevnte som straffer og sistnevnte som deler
ut sosialpenger og peanøtter, og som kan svare på
_helsespørsmål_ om hasj.
Hvor sunt eller usunt det er å røyke
hasj har imidlertid ingenting med saken å gjøre.
I forbindelse med et tidligere spørsmål påpekte
jeg at jeg er over femti og at jeg ble straffet for hasj på
slutten av 1960-tallet, dvs. for 32 år siden. På
et senere tidspunkt bodde jeg i USA i tolv år. På
grunn av min tidligere dom (i Norge) ble jeg tvunget til å
oppholde meg der ulovlig fordi jeg ifølge føderale
statutter aldri kan få grønt kort. Dette fant jeg
først ut etter tolv år - da jeg måtte tilbake
til Norge p.g.a. sykdom i familien og fikk vite at min søknad
om amnesti var avslått takket være min da tyve år
gamle hasjdom. Dermed mistet jeg bolig, innbo, bil og jobb i
Houston og ble gående i Norge, hvor jeg ikke hadde bodd
på 18 år, i en årrekke uten jobb. Ingen ville
ansette en middelaldrende mann med kun referanser fra utlandet.)
Da jeg søkte om en ledig stilling i Fjellinjen for å
sitte i en bomring, ble jeg fortalt av Securitas at min da nesten
30 år gamle hasjdom eksluderte meg fra jobben. I USA hadde
jeg selvsagt løyet om hvilket land jeg var født
i og fikk på den måten BL.A. jobbe i noen casinoer
i Las Vegas.
Her kommer endelig (det sjette) spørsmålet,
som for så vidt burde være skreddersydd for Sosialdepartementet
som liker å ha sine undersåtter på sosialtrygd
istedenfor i arbeid: Er
det i tråd med "narkotikapolitikken" deres å
straffe hasjbrukere for livstid? Kan dere fortelle meg hvilken
belønning man kan vente seg fra samfunnet for å
slutte å røyke hasj? Er denne type forfølgelse
ønskelig fordi den setter oss i evig gapestokk til skrekk
og advarsel for våre barn og barnebarn? ELLER ville det
være mer etisk å behandle slike gamle filledommer
så konfidensielt at potensielle arbeidsgivere som Securitas
- som forøvrig liker å mishandle og lemleste narkobrukere
på shoppingsentre - nektes tilgang til slike opplysninger?
Og sist men ikke minst: Hvilken fordel vil min arbeidsgiver ha
av å vite at jeg ble tatt av purken for hasj i 1969? Og
hvorfor sladrer dere til andre stater rundt i verden? Er dette
moralsk riktig, eller det på tide med erstatningskrav?
Er det derfor Justisdepartementet ikke TØR å svare
på våre spørsmål?
Ekstra-innlegg (4):
Min diagnose
I 1969 satt jeg i et langt avhør hos
en politilege på Victoria Terasse i Oslo. Denne politilegen
var beryktet over hele byen for sin fiendtlige og hånlige
arroganse overfor alle han møtte, men det er irrelevant.
Det er også irrelevant at han slengte ut muntlige diagnoser
til folk han overhodet ikke kjente, og som aldri hadde røkt
hasj. Poenget er at undertegnede ble klassifisert som narkoman
av denne politilegen, og da jeg spurte ham om begrunnelsen for
hans konklusjon, svarte han: "Måten du resonnerer
på." Måten jeg resonnerte på gikk
bl.a. ut på at jeg ikke var syk selv om jeg røkte
hasj, og at jeg ikke følte behov for noen helbredelse
eller profesjonell behandling.
Poiltiet i Norge har altså bestemt at
jeg er narkoman p.g.a. måten jeg resonnerer på,
og dette bekreftes av saksdokumentene fra min rettssak i 1969.
Måten jeg resonnerer på er utlagt på
hele dette nettstedet (uncletaz.com) Alle mine tekster, både
på engelsk og på norsk, er med andre ord symptomer
på min sykdom.
Nå må Sosialdepartementet innrømme
at siden jeg aldri har fått behandling for den sykdommen
som ble stadfestet i 1969, lider jeg fremdeles av den etter 32
og et halvt år. Dette bekreftes ytterligere av det ovennevnte
faktum at jeg fortsatt røyker marihuana minst en gang
i året, at jeg fikk en dom til høsten 1969 pluss
et forelegg i 1972 (siste gang jeg ble arrestert) og sist men
ikke minst, av at jeg resonnerer i strid med myndighetenes retningslinjer,
spesielt angående narkotikapolitikk.
Undertegnede mener derfor å ha krav
på en offisiell bekreftelse eller eventuell avkreftelse
på at jeg er syk. Dette gjelder ikke kun min nåværende
helsetilstand, men spesielt min tilstand som 19-åring i
begynnelsen av 1969.
Mitt syvende og siste spørsmål:
Når kan jeg få
min diagnose bekreftet eller avkreftet av Folkehelsa, Sosialdepartementet
eller Politidirektoratet? Har jeg krav på kompensasjon
eller behandling? Jeg vet at det er lange køer for sistnevnte,
men har jeg ikke faktisk stått i kø i 32 år
- helt siden jeg ble lovet plass på et avrusningssenter?
Konklusjon:
Det er forståelig at statsrådene
ikke tør å kommentere eller besvare spørsmålene
ovenfor (bortsett fra det siste, som er et ekstra-spørsmål)
og at de derfor ble strøket.
Interne linker (på
uncletaz.com):
Hasj, politi
og fengsel spesial
Hasjen og
Din Økonomi
Hasj-oppskrifter
(deserter)
Hasj-Salme
Hasj, Politi
og Fengsel
Kripos Offisielle
Hjemmeside
We Love
Marijuana!
Steng dem inne og kast
nøkkern!
The
Uncle Taz Marijuana Gallery
Den Snertne
Snutesnella
Purkepoesi
Lovens håndhevere
Om Anarkisme og
Politi
