ÅPENT BREV TIL HUMANETISK
FORBUND:
Kjære Menighet!
Ja, er ikke Humanetisk Forbund
en menighet, og Humanist menighetsbladet deres? Jeg slo
nemlig opp i Gateavisas
Store Forbrukerguide til Åndsmarkedet som kom ut i 1989, hvor jeg fant
følgende oppsummering:
Produktbeskrivelse:
Kristendom uten Gud &
Jesus. Bygger sin livsanskuelse på billig borgelig humanisme.
Bedriftsprofil:
En nasjonal og solid bedrift
i rasjonalismen og vitenskapens ånd. Satser særlig
på å utkonkurrere statskirken på hjemmemarkedet
og har derfor kopiert en mengde av dennes ritualer og ytre kjennetegn.
Markedsføring:
Jevn og trutt, appellerer
til snusfornuft og klassiske dannelsesidealer.
Hva lover reklamen?
Et uangripelig livssyn renset
for metafysiske spekulasjoner og et høflig indre liv.
I bruk:
Bruksanvisning enkel og grei,
og produktet er som sitt forbilde statskirken anvendelig til
det meste, et all-round livssyn. Kundekontakten er haltende.
Design:
Fargeløs, formløs
og safe.
GA-panelets uttalelse og forslag til merking:
Spiselig, men ikke god. Farger
av ved temperaturer over 37 grader. Oppbevares utilgjengelig
for hedninger.
I denne forbrukerguiden er Humanetisk Forbund plassert i selskap
med Scientologikirken, Jehovas Vitner, Hare Krishna, Den Norske
Kirke, Islam, Arbeidernes Kommunistprti m.m. Og i dette selskap
passer de helt ypperlig. Jeg har nemlig festet meg ved to trekk
ved humanetikerne som gjør dem fortjent til å karakteriseres
som en sær sekt. For det første driver de med misjonering
og rekruttering. Dette kommer klart frem i diverse annonser som
går ut på at hvis du vil ut av statskirken, bør
du helst gå rett inn i Humanetisk Forbund. For det andre
praktiserer humanetikerne en slags demonisering av annerledes
tenkende. Denne demoniseringen av mennesker med livssyn som oppfattes
som konkurrerende (på åndsmarkedet) er kanskje en
smule mer tilslørt og subtil enn f.eks. i Oslo Fullevangelistiske
Kirke, men den er allikevel tilstede i høyeste grad.
Når jeg bruker uttrykket
"demonisering av annerledes tenkende", kan dette
virke paradoksalt i og med at humanetikerne forfekter en nærmest
fundamentalistisk ateisme som følgelig gjør demoner,
onde ånder eller djevler til absurde abstraksjoner. Men
mitt poeng er ikke bare at de annerledes tenkende, dvs. kristne,
buddhister, muslimer, teosofer, antroposofer, hinduister, astrologer
osv. får det meste av sitt tankegods latterliggjort som
absurde abstraksjoner. Det viktigste, og samtidig det mest tilslørte
og subtile, ved humanistenes demonisering av "de andre"
er tendensen til å antyde at for å kunne tenke og
handle etisk eller nestekjærlig, må man helst ha
et ateistisk utgangspunkt. Av denne grunn blir det ateistiske
grunnsyn koblet inn i de underligste sammenhenger, f.eks. i debatter
om fengselspolitikk og andre sosialetiske temaer. Reklamen for
et verdensbilde blottet for oversanselige fenomener, eksistens
før fødselen og/eller etter døden osv. trekkes
inn overalt selv på områder hvor den virker totalt
usakelig.
Dette minner sterkt om kristen
fundamentalisme. Under den kalde krigen ble russerne fremstilt
som djevler fordi de var "gudløse kommunister".
Dvs. uten Gud gikk du rundt med Satan, og dermed ble hele den
russiske befolkningen fremstilt som satanister. Humanetikerne
er riktignok mindre ekstreme i sin demonisering av "de andre",
men men de har en tendens til å mene at fordi en kristen
person er mindre rasjonell i sin måte å resonnere
på, har han jo en skrue løs et sted, hvilket man
automatisk får hvis man tukler med religion eller okkultisme.
Derfor har han også en større tilbøyelighet
til å mishandle sin familie eller skyte sin nabo enn en
ateist.
I tillegg blir det nærmest
betraktet som en psykologisk mishandlig av barn i form av hjernevask
når foreldre påvirker dem med religiøse oppfatninger.
Denne vinklingen kommer gjerne fra rabiate ateister som vokste
opp i hjem preget av ekstreme former for kristendom forfektet
av psykologisk forstyrrede foreldre. Den eneste grunnen til at
f.eks. Mahatma Gandhi ikke blir fremstilt som djevel, skrulling
eller idiot, er at man må helst til India for å finne
hinduistiske ektremister.
Personlig mener jeg at kultur,
religion, kunst, litteratur og vitenskap bør domineres
av total tanke- og åndsfrihet. Det bør med andre
ord være mulig å praktisere frihet på disse
områder uten uoppfordret innblanding og trakassering fra
humanetikere. Så lenge mesteparten av denne trakasseringen
finner sted i menighetslefsa deres (Humanist) for å
underholde rett-troende medlemmer ved å forsikre dem om
"de andres" dårskap og galskap, er det helt iorden.
Det irriterende med humanetikere i samfunnet forøvrig
er deres evangeliserende oppfordringer til å debattere
livssyn i det vide og det brede. Snart kommer de vel masende
på døren to og to akkurat som Jehavas Vitner og
Mormonene. Av den grunn nekter jeg å sette en merkelapp
på mitt livssyn. Livssyn er en privatsak, og jeg foretrekker
å bli latt i fred med mine irrasjonelle eksentrisiteter.
Jeg forstår at humanistene
bekymrer seg over smitteeffekten av bedragerier og løgner.
"Religion er opium for folket," skrev Karl Marx, og
Mao Tse-Tung gjorde sitatet berømt med sin lille røde
bok. Undertegnede er en pusher som hører hjemme på
Ila. Men i motsetning til humanetikere og kristne karismatikere
har jeg ikke til hensikt å anbefale noe alternativ til
dem som tygger fornøyd på en ufordøyelig
kosmologi. De må få sitte i sitt livløse,
kjedelige univers. De skal få være i fred. Live and
let live, som det heter - selv om en James Bond-tittel kunne
være mer passende, nemlig Live and let Die.
Også er det den dikteriske
fantasien da, som er så moralsk forkastelig. Kanskje ikke
så mye hos Ibsen som hos Shakespeare med sine ufordragelige
referanser til greske guder overalt som om de var realiteter
til og med! Enda verre er det med Krishna, Buddha, Platon, Kristus,
Mohammed, Frans fra Assissi osv. og i senere tider typer som
Swedenborg, Baily, Blavatsky og Steiner. Kanskje noen av dem
var litt snille og derfor ikke så veldig onde, men de drev
jo med bevisst løgn, bedrageri og fanteri alle sammen
ved å fornærme humanetikernes katekisme og forføre
både samtidige og etterkommere med sin ondsinnede fantasidiktning.
Medmindre samtlige ovennevnte personer var schizofrene, og at
de derfor kom til å tro på sine patologiske hallusinasjoner,
hvilket hevdes av enkelte freudianske ateister.
Den humanetiske katekisme,
hva er nå det? Joda, Det Humanetiske Vatikanet har skapt
en liste over obligatoriske oppfatninger. Det er f.eks. strengt
forbudt å mene at noen form for liv eller bevissthet kan
eksistere uavhengig av et fysisk-biologisk legeme. En humanist
har riktignok lov til å kalle seg for tviler og dermed
ha et åpent sinn med hensyn til slike spørsmål.
Menighetsbladet vil allikevel minne slike agnostikere på
at de befinner seg i faresonen, uhyggelig nær kjetteriets
truende avgrunn, og at de i egen interesse bør vende tilbake
til den ateistisk-fundmentalistiske sikkerhetssonen med vett
og forstand i behold. (Humanetikerne burde faktisk ha flere møter
med kristne karismatikere, for de deler en rekke oppfatninger,
bl.a. at alle ikke-kristne religioner er av det onde, eller i
det minste psykologisk usunne beskjeftigelser.)
Enhver humanetiker er forpliktet
til å forstå hva den sunne fornuft har å si
om livets opprinnelse, nemlig at livet ikke stammer fra noe levende,
men fra noe livløst. Dette hører til selve ABC-en
i humanetisk logikk, og de som tenker annerledes er så
gale at de sannsynligvis mishandler barna sine og skyter på
dem de ikke liker.
Humanetikerne har mye å
bidra med når det gjelder etisk problematikk som f.eks.
politivold, medisin, rettsvesen, politikk osv. Men når
det gjelder livssyn, har de intet å tilby. Bokstavelig
talt absolutt intet. En norsk politiker skal nemlig en gang ha
svart da han ble spurt om sitt forhold til religion eller det
hinsidige: "Jeg kommer fra intet, og jeg går til intet."
Man kan like gjerne si til et optimistisk barn som farer omkring
med åndelig-religiøse oppfatninger: "Du innbiller
deg at du er noe mer enn du ser i speilet, men i virkeligheten
er du et stort null akkurat som alle oss andre." Janteloven
passer ypperlig til den ateistiske katekismen.
Er humanistene så etiske
som de hevder? Et karakteristisk element i deres "idealistiske"
filosofi er den tvers igjennom dvaske hedonismen. Ikke noen irrasjonell,
vill nytelseshedonisme som går på liv og helse løs
- denslags er det for mye moro i. Humanetikerne preges tvertimot
av en snusfornuftig gråværshedonisme, en slags havrelefse-og-striskjorte-hedonisme:
Å søke velvære og unngå smerte, sånn
i dagliglivet. Asketer møtes av den grunn med spesiell
forakt eller uforstand, og det samme gjelder hvem som enn måtte
mumle f.eks. at deres egne lidelser føles fortjente av
en eller annen mystisk grunn som "synd" . Historiens
fremragende, gåtefulle personligheter som har ofret all
egeninteresse for kjærligheten - den lidenskapelige, totalt
irrasjonelle, selvfornektende kjærligheten - blir helst
uthengt som schizofrene fjolls som barn ikke bør få
lov til å lese eller høre om, medmindre man vil
risikere at de havner på Ullevåls psykiatriske akuttavdeling
før turen går videre til Gaustad.
Humanetikerne blir ofte konfrontert
med forvirrende og frustrerende problemer når de søker
etter sine rollemodeller i form av ateistiske fundamentalister
som har utmerket seg på det moralske området. Her
mener man å ha funnet et fortreffelig eksempel i Albert
Schweitzer nesten utelukkende fordi han kombinerte høy
moral med skepsis til det kristne evangelium. Men Mahatma Gandhi,
Martin Luther King og Moder Theresa var alle dypt religiøse
skikkelser. King mente til og med at ufortjent lidelse var forløsende
- denslags vås vil man vel helst ha seg frabedt.
Når det gjelder kunstnere
og forfattere, har man selvsagt skikkelser som Arnulf Øverland
og - Jack London? Risikabelt valg, for Tvangstrøyen
handler om reinkarnasjon, og i Kong Alkohol beskriver
han en indre samtale med selveste Djevelen, som han kaller "Den
Hvite Logikk". Ateister tyr meget ofte til John Lennons
Imagine: "Imagine there's no heaven/It's easy if
you try/No hell below us/Above us only sky". Men Lennon
er også veldig farlig, livsfarlig, for i Across the
Universe kommer han med følgende: "Limitless
undying love which shines around me like a million suns and calls
me on and on across the universe - " For ikke å snakke
om hans siste låter, f.eks. i Woman: "After
all, it is written in the stars," og i Cleanup Time:
"The gods are in the heaven - " Fy fy, John. Nå
er du veldig slem med humanistene. Skam deg.
Isaac Asimov er imidlertid
ganske trygg, og han ble vel i sin tid betraktet som biskop eller
pave for humanetikernes menighet. Denne biologiprofessoren skrev
mellom fire og fem hundre bøker med rullgardinene nede,
for det meste science fiction om roboter, men også alt
han mente om vitenskapens historie. Hans holdning til vitenskaper
og filosofier som tok en oversanselig dimensjon i betraktning,
var preget av en nærmest snerrende arroganse og forakt.
Humanetisk Forbund burde kanonisere Asimov, dersom de ikke allerede
har gjort det.
Når jeg ser på
vår kulturelle utvikling, føler jeg meg en smule
skadefro. Den okkulte bølgen som blomstret i mellomkrigsårene
har i etterkrigstiden utviklet seg til noe mange har karakterisert
som den okkulte eksplosjonen. Blavatsky-inspirerte New Age-religioner,
kosmologier og ufologier blomstrer overalt. Folk snakker om sine
reinkarnasjoner og Kristus-åpenbaringer. Vi har hyperpopulære
tidsdskrifter som Alternativt Nettverk, alternativ-messer i store
lokaler, yogaseminarer, shamaner, guruer, Krishna-restauranter
osv. For ikke å snakke om antroposofer og steinerskoler,
bibeltroende kirker, healere og Jesus-marsjer.
Hvorfor sitter de ikke i isolat
på Ullersmo alle sammen, undrer humanistene. De burde holde
seg langt unna skoler og barnehager hvor våre unger
befinner seg. Denslags skulle ha vært lovfestet. Når
skal det bli slutt på denne galskapen?
Kanskje legene på Gaustad
har løsningen. Ifølge "Humanist" har
alle behov for psykiatrisk hjelp eller kriseterapi som måtte
mene noe i retning av menneskets eksistens før fødselen
eller etter døden uavhengig av fysisk biologi, eller at
det finnes engler, guder, demoner, alver eller nisser hinsides
sansenes verden. Så hvis et par humanetikere skulle banke
på min dør akkurat som Jehovas vitner, ville de
nok ikke komme i dress og slips, men i hvite frakker. Og de ville
heller ikke ha bibler under armen, men tvangstrøyer. Med
en sjåfør som ventet. I ambulanse. Og da ville det
være for sent å sverge til striskjorte-og-havrelefse-hedonismen
deres.
Mitt livssyn, som er og blir
en privat affære, har ingen merkelpp så lenge det
det er i utvikling. Men når jeg stagnerer, skal jeg også
smykke meg med en eller annen "isme". Humanisme? Meget
tvilsomt.
Tarjei Straume

Click to subscribe to anthroposophy_tomorrow