JOBBKLUBB 2

Har du noengang vært med på sysselsettingstiltak, AMO-kurs eller denslags? I forrige nummer fortalte vi om CMCs prosjekt på Ryen. Her fortsetter vår reportasje om hvordan de arbeidlediges personlighet og utseende søkes tilpasset 1950-årenes USA...

Arbeidsformidlingen på Helsfyr og Lambertseter fortsetter sine anstrengelser for å få den lyserøde samfunnsrumpens mørkerøde snyltekviser sysselsatt. Dersom du er en arbeidsky, gulmoden sådan fra en av disse bydelene, blir du kjørt gjennom kurser på Ryen. Etter de første åtte ukene på Collegium Management Center Østlandet A/S (CMC), får du et stort, vakkert laminert diplom til å ramme inn og vise frem til beundrere. På dette diplomet står det at du, Herr Ola Tyttebærhaugen, "har gjennomført og bestått kravene i CMCs 8 trinns program for kompetanseutvikling".

Dette obligatoriske hovedkurset er lagt opp for å kurere din arbeidsskyhet og motivere deg til å sende dusinvis av søknader og såkalte "salgsbrev", det vil si uoppfordrede tiggebrev om å bli ansatt, hver uke. Teorien eller ideologien bak det hele går ut på at folk er arbeidsledige fordi de ikke kan skrive søknader eller presentere seg selv. Aldersdiskriminering og andre misantropiske holdninger blant arbeidsgivere avfeies som overtroisk mangel på "stå-på-humør" hos den arbeidsledige. Her skal du lære at verden venter på din erobring.

Det vi dog ikke kan unngå å observere er det spectacle absurde som utspiller seg i vår tids samfunn og som kommer så klart til uttrykk gjennom slike sysselsettingstiltak. Olas diplom fra CMC kan få den mest hardkokte slabbedask til å strutte av selvtillit og stolthet. Det er ikke måte på hvor kompetent, dyktig og ansvarsbevisst du har blitt ved å møte opp, lytte til konsulenter, skrive søknader og lage endeløse kopier av CVen din (dvs. din liste over utdannelse og praksis) i det uendelige, kose deg med kaffe og vafler, selge og reklamere for Gateavisa, legge inn dataspill på PCene og tungelogre på røykerommet. "I utviklingsprogrammet inngår trening og tilpasning på vesentlige områder der arbeidsmarkedet stiller krav til sine medarbeidere," heter det på diplomet. Og så kommer den imponerende listen av nye kunnskapsområder du behersker ­ nok til å ta pusten fra hvem som helst:

-Forandringer i vår omverden
-Motivasjon og frigjøring av personlig energi
-Behov og forventninger i arbeidsmarkedet
-Strategisk adferd
-Markedsorientering
-Produktpresentasjon
-Egne sterke sider og forbedringsområder
-Kvalitetssikring av adferd
-Fremstillingsteknikk
-Analyse av egen kompetanse
-Personlig målstyring
-Personlig aksjonsplan
-Praktisk databehandling
-Personlig økonomi
-Personlig stil og farge

Vi har søkt forgjeves etter tilfredsstillende svar på hva som menes med "kvalitetssikring av adferd" og "strategisk adferd." Nå er det en rekke kursdeltagere som hevder å ha fått stort utbytte av slikt. De har "funnet seg selv" osv. Ola og Kari er frelste sjeler i så måte.

"Personlig stil og farge" går ut på noe som heter fargeanalyse. Meningen er at de sosiale aspirantene skal lære å kle seg riktig for å imponere byråkratene og frimerkeslikkerne slik at de blir ansatt. Olas hårfarge, hudfarge osv. analyseres og sendes til et slags motefirma i USA som heter SIGNIA®, a division of Beauty For All Seasons, Inc. Så får han tilbakemelding i form av en personlig fargepalett som viser hvilke farger han bør ha på klærne sine i stil med hans ansiktfasong osv. Han får også en egen bok som viser hva slags garderobe han bør ha ­ nok til å imponere konger og presidenter: Your Business Wear, Your Casual Wear, Your Sports Wear, osv. Hvordan langtidsledige skal finansiere en så overveldende garderobe (til golf, ferie, you-name-it) i tillegg til all portoen på korrespondanse med næring og byråkrati er en annen sak, men en slik analyse i seg selv koster normalt 1500 kroner per person, så Ola og Kari føler seg utvilsomt beæret. Ola får melding om at hans ansiktsform er oblong og at han må velge mellom visse slips, skjortekraver, strømper osv. som er anbefalt. Alle frisyrene og plaggene er hentet fra 1950-årenes USA. De advarer bl.a. om at de fleste bedrifter reagerer negativt på skjegg. SIGNIA er tydeligvis et reaksjonært, erkekonservativt konsern.

Det er vanskelig å tilpasse denne typen kurs til alle deltagere fra ulike yrkes-og-aldersgrupper, utdannelser og bakgrunn. Det er uunggåelig at et prosjekt som dette får et visst barnehagepreg med konsulenter som onkler og tanter. Dette er stort sett sjarmerende; det er jo en liten unge i hver enkelt av oss som liker å komme til overflaten. Morsomst er kanskje nettopp fargeanalysen. Ola og Kari Tyttebærhaugen får noen ark med tegninger av jakker, kjoler, slips, sko osv. Så får de fargeblyanter. Oppgaven går ut på å sette farger på klærne. Hvem har ikke tenkt nostalgisk tilbake på å farge lua til Donald og buksa til Mikke Mus? Det er denne typen oppgaveløsning som ligger bak det imponerende diplomet. "Beviset utdeles bare til deltagere som på en tilfredsstillende måte har utført samtlige arbeidsoppgaver og evalueringsprøver under programmet."

Arbeidsformidlingen har forøvrig utgitt en ny bok: Håndbok For Arbeidssøkere, som gir en fullstendig oversikt over AFs tilbud. Illustrasjonene er teite. Folk spretter opp av senga og gyver løs på snekring og bærplukking, og de er så forpult positive og innsatsvillige at en vaskeekte kvise får magesår av synet. Forfatterne har utvilsomt bakgrunn som onkler og tanter i barnehagen. På side 88-89 skal du finne dine interesser. Med hver interessegruppe er noen yrker foreslått. Under Gruppe 6 leser vi: "Du er interessert i yrker der du kan kjøre kjøretøy eller styre maskiner." Så kommer noen yrkesforslag for kjøreglade, blant andre politi. Hvis du liker å kjøre kjøretøy eller styre maskiner, da vil du kanskje bli politimann? Dette må nok bli i Kardemommeby der politiet ikke truer med å trøkke inn trynet på folk som ikke tilstår under avhør, slenger fredelige ungdommer på glattcelle for trikkesniking og hasjrøyking, banker opp eldre løsgjengere med håndjern på eller setter heroinskudd i tysterne sine.

Håndbok For Arbeidssøkere må være beregnet på sosiale analfabeter. "En god start er å håndhilse rolig og sikkert og med et fast grep," leser vi på side 42. Enda bedre: "Svar den som spør." "Lytt til spørsmålene du får. Spør hvis du ikke forstår." Dette blir etterhvert krevende mye å huske på. Og så står det at alle er så fryktelig nervøse i konferanser og at Ola og Kari må innrømme at de nesten tisser på seg av nerver når de skal treffe næringstopper, kommunale byråkrater, statlige kontorrotter og frimerkeslikkere. På samme side leser vi følgende sitat fra 1988 i Osloavisen: "Du står utenfor døra til personalsjefen. Hendene dine er klamme og kalde, hjerteslagene har doblet takten. Du prøver å slette ut en skrukke på dressjakken, strammer inn slipset enda noen hakk. Klistrer på deg ditt mest sjarmerende smil og sender en bønn opp til de høyere makter. Bare de liker meg. Nå må jeg gjøre godt inntrykk!"

Når man får en jobb, blir man gjerne spurt på Sosialkontoret om det ikke "kribler i magen", som om man var på vei til Fornebu fra Panama med et par hekto kokain eller til et hett stevnemøte med en sprek jetsetter fra Malibu. Det er dette som er forskjellen mellom en ambisiøs arbeidssøker eller aspirant og en arbeidssky samfunnskvise: Arbeidssøkere er skjelvende, pissatrengte lønnstiggere som slikker frimerkeslikkernes rumper for å utkonkurrere kviser, for kvisene mangler stå-på-humør, nesegrus tilbedelse og kribling i magen.

Men det kribler for Kari og Ola. Kari har gått på CMCs Personlige Utviklingskurs der hun har lært å håndhilse på folk, lytte og svare når hun blir spurt og ta seg godt ut i et intervju. Konsulentene har tatt henne opp på video og nå føler hun seg seg som Julia Roberts på vei til neste audition. Hun sitter på røykerommet der hun strutter av energi og entusiasme. Ola har skaffet seg nytt slips - et slips som gjør ansiktet hans smalere og myndigere - noe han lært på fargekurset. Han kopierer attester og vitnemål, inkludert diplomet fra CMC som viser at han har gått på et omfattende kompetansekurs.

Ola og Kari har satt seg personlige mål i livet, for dette har de lært på kurs: Planlegg arbeidet ditt! Jeg er OK, Du er OK!

Tarjei Straume

 

Jobbklubb 1