LEKTOR HANSENS BJØRNEBOE-FILET
Lektor Hansen er ikke den første som har lovprist Jens
Bjørneboe for hans sosiale opprør og samtidig dolket
ham i brystet for hans åndelige legnings skyld. Han er
ikke den eneste som forsøker å rense forfatteren
med sin kjøkkenkniv for å servere ham som en benfri,
dvs. ryggløs og åndsløs, anarkistisk filet.
Denne striden oppstod allerede
etter Bjørneboes bisettelse, da en av Gateavisas medarbeidere
tordnet mot Kristensamfunnets gåtefulle ritualer. (Kristensamfunnet
oppstod i sin tid som et biprodukt av antroposofien og bygger
derfor på den samme filosofi.)
Profesjonelle filologer har
rett til å hevde at antroposofien gjør Bjørneboe
"obskur og mystisk" så lenge åndsvitenskapen
ligger utenfor deres fatteevne, et faktum som lektor Hansen
åpent innrømmer i sin kronikk. Når han så
legger til at dette åndslivet (som han ikke kan fatte)
gjør Bjørneboe "ufarlig", har han imidlertid
misforstått hele grunnlaget for dikterens opprørskraft.
Det ble en gang sagt at en
antroposof er i besittelse av en mektig brodd som han ikke bruker.
Det enestående ved Jens Bjørneboes liv og virke
var at han brukte denne brodden fullt ut. Han stakk sin
giftkniv i den norske statens hjerte og vred den rundt, og ut
rant blodet fra den ene hellige kua etter den andre: Grunnloven,
Flagget, Kirken, Demokratiet, Rettsvesenet osv. For Jens Bjørneboe
var "intet hellig" nettopp fordi han hadde funnet
den nye tids ånd hovedsakelig i antroposofien. Dermed oppdaget
han at de gamle verdier og idealer hadde utlevd sin tid og var
modne for brutal slakt.
Derfor var han farlig. Jens
Bjørneboe var uhyre farlig med sin dødelige giftpenn,
ikke bare for dem som sitter i maktapparatets lenestoler, men
for de oversanselige kreftene, de usynlige demonene, som manipulerer
de menneskelige tyrannene som marionetter bak sanseverdenens
kulisser. Han var en alvorlig trussel mot maktapparatet nettopp
fordi han var åndsbevisst, nettopp fordi han gjennomskuet
de levende demonene som er usynlige, umerkelige og ufattelige
for byråkrater og yrkesfilologer. Bjørneboes tragiske
skjebne demonstrerer hvorfor de fleste antroposofer lar sin brodd
ligge ubrukt, kanskje av underbevisst frykt, og hvor truende
han var overfor de destruktive kreftene som forkortet hans liv
for å tie hans røst.
Når lektor Hansen har
renset sin Bjørneboe-filet for "sjelevisvas og tåkebabbel"
og boltret seg fritt og meningsløst i et dusin kryptiske
fremmedord (som heldigvis gjør hans tekst til dels uforståelig),
setter han i gang med å lovprise forfatterens opprør
mot formynderstaten. I tilnærmet Bjørneboe-stil
ramser han opp narkomane, asylsøkere, minstepensjonister,
arbeidsløse, uføretrygdede osv. som han tydeligvis
har lest om i Dagbladets reportasjer.
Problemet er at han mangler
troverdighet. Lektor Hansen har ingen giftig brodd bak sin oppramsing
av formynderiets offergrupper. Inntrykket av en uforstandig,
overbeskyttet akademisk pamp som har gått seg vill i ordbøkene
klistrer seg for sterkt til leserens bevisshet. Som erstatning
for forstand eller visdom, hvor er lektor Hansens erfaringsgrunnlag?
Hvor ligger hans empiri? Har han sittet på Oslo Kretsfengsel
for narkotika? Har han vært ettersøkt av politiet
for boykott av verneplikt? Har han bodd ulovlig i et fremmed
land i ti år uten pass? Har han gått skikkelig sulten
p.g.a. pengemangel? Har han blitt fysisk angrepet og trakassert
av politiet, helt uoppfordret? Har han gått uten arbeid,
trygd eller bolig i Norge i lengere tid? Har han søkt
om amnesti i et fremmed land? Alt dette har nemlig undertegnede
opplevd, i tillegg til å ha vært både antroposof
og anarkist i 30 år. Ifølge Rudolf Steiner er en
teosof eller antroposof en "hjemløs sjel", et
menneske uten hjem i denne verden. Men ifølge lektor Hansen
er vi "en håndfull oksidentale besteborgere med Goethe-byste
i bokhyllen, arkitekttegnede kjøkkenhager og reinkarnerte
sjeler i garasjen. Med penger nok til å snobbe med arvede
klær og kokettere med manglende kunnskaper om plebsens
TV-hverdag."
Dersom gjentatte jordliv er
en realitet, er vi alle reinkarnerte sjeler. Hva som foregår
i garasjene bør allikevel utdypes bedre. Personlig kan
jeg godt tenke meg en kjøkkenhage og penger nok til å
snobbe med, siden de fleste sosialklienter har bedre råd
enn jeg.
Lektor Hansen bør avstå
fra å skrive om antroposofi, som er utenfor hans fatteevne,
eller om formynderstaten, som han neppe har følt på
kroppen. Er det allikevel nødvendig å ville rive
Jens Bjørneboes formidable anarcho-antroposofi istykker
ved hjelp av tåkete vrøvl om et Janusansikt? Dersom
vi i det hele tatt skal berøre mysteriet omkring dikterens
Janusansikt, må vi gå til Goethe-bysten i den oksidentale
besteborgerlige bokhyllen og mane frem et lite sitat fra Faust
i André Bjerkes gjendiktning:
"To sjeler bor det i
mitt eget bryst,
og de er skilt til mine dagers ende.
Den ene henger som en sugekopp
ved denne verden som den helt begjærer:
den annen hever seg fra støvet opp
mot høye aners himmelsfærer."
Tarjei Straume
Click to subscribe to anthroposophy_tomorrow
