Etter den første verdenskrig skyllet det en sterk
bølge av okkultisme over Tyskland. Dette fikk stor betydning
for nazistenes forberedelser til makt. Her var det veldig mye
å velge mellom, og nazistene lot ingen sten ligge urørt.
De knekket hver eneste nøtt og skar vekk den ufordøyelige
delen før de fortærte det som ga dem næring
til oppad vekst.
Samtlige naziledere, med unntak av Paul Joseph Goebbels, var
dypt involvert i en eller annen form for okkult praksis eller
magi. Hitler selv må betraktes som en dyktig okkultist
som hadde en utpreget paranoia for hemmelige okkulte selskaper.
I frykt for at en sammensvergelse kunne få ham avsatt,
gjorde han Himmler ansvarlig for etterforskningen og undertrykkelsen
av samtlige organisasjoner som kunne virke truende. Himmlers
spioner og agenter infiltrerte alle slags okkulte grupper og
skrev fyldige rapporter for Gestapo. Blant de etterforskede var
Jehovas Vitner, jesuittene, astrologiske foreninger, frimurerne
og rosenkreuzerne. De sistnevnte ble ekstra grundig undersøkt,
fordi de hevdet å være i besittelse av visse universelle
hemmeligheter som Himmler mente kunne komme til nytte i SS' tjeneste.
Rosenkreuzernes forbindelse med frimurerne (kun frimurere ble
tatt opp i det rosenkreuziske brorskaps tyske avdeling) ble betraktet
som en nasjonal sikkerhetstrussel. Deres interesse for den jødiske
kabbalaen ble sett på som en trussel mot selveste nazi-magien.
Allerede våren 1934 ble astrologien plutselig slått
kraftig ned på. Blader og aviser fikk ordre om at de ikke
måtte ta imot astrologiske annonser, og politisjefen i
Berlin kunngjorde et forbud mot all spådomskunst. Tysklands
ledende klarsynte, Hanussen, paradoksalt nok en jødisk
økonomisk støttespiller for nazismen, ble kidnappet
av brunskjortene og myrdet. Hans psykiske tidsskrift Die Hanussen
Zeitung hadde lykkes i å forutsi Hitlers valgseier
april 1933, men senere tapte Hanussen sin gunst da hans klarsyn
forutså den beryktede Riksdagsbrannen som ga Hitler anledning
til å undertrykke all politisk motstand med jernhånd.
Okkulte bøker ble beslaglagt og ødelagt overalt,
og aktiviteter blant organisasjoner som teosofene, antroposofene
og frimurerne ble svært innskrenket.
Også hedenske grupper ble aktivt forfulgt. All praktisering
av magi hadde blitt et eksklusivt privilegium for nazi-partiets
indre kabal. Staten kunne ikke lenger angripes innenfra med magiske
midler.
Heinrich Himmler og SS
Heinrich Himmler var sjefsideologen for Det Tredje Rike. Han
var hovedarkitekten bak Hitlers okkulte vitenskaper. I sine drømmer
om en ny verdensorden tenkte ikke Himmler bare på Hitlers
nye politiske orden, men også på en ny biologisk
og åndelig orden. Denne nye verdensorden skulle gi sivilisasjonen,
vitenskapen og religionen en helt ny kurs, og sentrum for det
hele skulle være SS' Sorte Ordens magiske imperium.
Ikke færre enn hver fjerde SS-mann hadde en doktorgrad.
I 1933, da nazistene hadde kommet til makten, inviterte Himmler
et publikum som han håndplukket blant vitenskapsmenn, fabrikkeiere,
militæroffiserer og odelsmenn til en privat adresse. Himmler
ba den samlede eliten om "å hjelpe med å bringe
alle de forskjellige tradisjonelle strømningene inn i
SS." Samtlige inviterte gjester meldte seg inn i SS på
flekken.
I venstrevridde "proletariske" statskupp har det
vært tradisjon å henrette eller fengsle enhver med
privilegert bakgrunn eller akademisk utdannelse. Den høyrevridde
taktikken som nazistene benyttet seg av, viste seg å være
en politisk genistrek. Adelen og den intellektuelle eliten ble
gjort til en slags middelaldersk ridderorden, kjent som det fryktede
SS (Schutzstaffel). Motstand fra de intellektuelle og
de konservative ble med andre ord kneblet ved at man bestakk
dem med makt og heder, mens ethvert forstyrrende avvik fra den
nye ideologien ble brutalt og effektivt eliminert.
Nazistisk medisin
Nazistenes drøm gikk ut på å skape en ny
verdensorden som ble styrt av et herrefolk, og hvor de mindreverdige
folkegrupper og ubrukelige individer forøvrig ble eliminert
fra jordens overflate. Lenge før 1933 hadde leger og antropologer
forsøkt å bevise at noen menneskers liv var mindre
verdifulle enn andre. I det 19. århundre ble det utviklet
en teori om at det fantes forskjellige menneskeraser som kunne
klassifiseres som overlegne og underlegne folkegrupper. Denne
teorien ble til brensel for den avtagende adelens angrep mot
kravet om 'frihet, likhet og brorskap' og menneskerettigheter
som ble fremmet av den franske revolusjonen, og den skapte ideologiske
verktøy for en biologisk løsning på
det sosiale problem. De sosiale årsakene til slummens onder
i industrialismens kjølvann ble fornektet totalt, og individet
ble gjort eneansvarlig for sin fattigdom eller sykdom. Fattigdom
ble betraktet som et tegn på degenerasjon og nedarvet underlegenhet.
Ledende psykiatere og antropologer omgjorde disse ideologiske
slagordene til vitenskapelige kategorier og benyttet dem som
tilsynelatende objektive medisinske diagnoser. Den nye vitenskapen
som omfavnet disse kategoriene ble kalt for rasehygiene.
Det sosiale problem ble løst ved at man opererte bort
alle patologiske elementer som fattige, uføre, fremmede
osv. i tillegg til sykelige folkegrupper som semitter, sigøynere
og andre ikke-arere. Legevitenskapen utviklet seg dermed til
en dødsvitenskap i form av diverse avlivningsteknikker
på klinikker og sykehus. På den større skala,
da 'den endelige løsning' var oppfunnet, kom industrien
inn i bildet, og kjemiske fabrikker konkurrerte om kontrakten
med konsentrasjonsleirene for å vinne kampen om å
produsere den mest effektive giftgassen.
Denne drapspolitikken ble også utnyttet til å
fremme medisinsk forskning og øke alle mulige kunnskaper
på dette området. Det var nemlig ingen regler om
'human' avlivning av mindreverdige individer. Tvertimot kunne
alle dødsdømte benyttes som forsøksdyr.
Ved krigens slutt var de amerikanske myndighetene spesielt interessert
i vitenskapens talenter, og det var kjent at nazistene hadde
fremmet kunnskaper på mange områder, ikke minst de
medisinske. Ved hjelp av "Operation Paperclip" ble
mange tyske krigsforbrytere utstyrt med falske papirer for å
fremme amerikansk vitenskap. Avanserte teknikker i tortur er
en egen forskningsgren som i hele etterkrigstiden har kommet
fra leger i Europa og USA og blitt solgt eller gitt som bistand
til regimer i utviklingsland.
Nazi-rasismen og dens opphav
Den rasistiske okkultismen i Europa stammer opprinnelig fra
ariosofiens doktriner. Østerrikeren Guido von List (1848-1919)
var den første populære forfatteren som kombinerte
såkalt 'völkisch' ideologi med okkultisme og teosofi.
Han hørte til en eldre generasjon enn sine likesinnede
ideologer og ble dermed en kultfigur i den østre delen
av den tysktalende verden. Hans lesere og tilhengere regnet ham
som en skjegget gammel patriark og mystisk nasjonalistisk guru
med et klarsyn som hadde løftet Østerrikes arisk-germanske
fortid frem i klart lys ved å rake vekk fremmede innflytelser
og kristen kultur. List oppfordret de sanne tyskere til å
oppdage de gjenlevende rester av en vidunderlig teokratisk arisk-germansk
stat som hadde blitt styrt av prestekonger og gnostiske innviede
med den dypeste visdom. Selv studerte han kabbalisme og astrologi
og hevdet å være den siste av de armanske magikerne
som tidligere hadde utøvd autoritet i den gamle ariske
verden.
På 1920-tallet kom Heinrich Himmler i kontakt med en
bevegelse som het Artamenen. Den sverget ved 'blod og jord' og
lovet å gjenerobre og rekolonisere Europa for Tyskland.
Flere blant Artamenens medlemmer ble senere svært beryktet:
I Brandenburg var Rudolf Höss (sic), som ble øverstkommanderende
for dødsleiren i Auschwitz, og Richard Walter Darré,
en engelsk-utdannet rasist fra Argentina. Darré mente
at alt av betydning i tilværelsen var tilknyttet rase,
og ifølge hans filosofi hadde bøndene "til
enhver tid formet det eneste pålitelige grunnlaget for
vårt folk fra blodsbåndets perspektiv."
Darré var også en av dem som mente at alle de
store kulturer i verden hadde vært grunnlagt av menn med
nordisk blod, og hevdet at alle de store sivilisasjonene gjennom
tidene hadde falt fordi befolkningene ikke hadde holdt sitt nordiske
blod rent. For å hindre sammenbruddet av moderne tysk kultur,
burde derfor alle internasjonale og humanistiske organisasjoner
undertrykkes. Disse organisasjonene var svært varierte,
fra anarkisme og kommunisme til frimureri, rosenkreutzerbevegelser
og kristendom. Deres fellesnevner var idealismen om menneskehetens
universelle brorskap, hvilket ble oppfattet som en trussel mot
den nordiske rases renhet.
Fordi sivilisasjonens fremtid var avhengig av den nordiske
rasens renhet, resonnerte Himmler, måtte denne rasen være
i besittelse av noen spesielle mystiske eller psykiske krefter
som de mindreverdige massene ikke hadde adgang til. Den mystiske
manifestasjonen av en magisk rase bestående av potensielle
supermenn var kun mulig når de holdt seg der de hørte
hjemme, dvs. i intim kontakt med fedrelandets hellige jord.
Darré ble også rekruttert til SS hvor han fikk
ansvaret for det nye Rasse und Siedlungsamt (Rase- og
rehabiliteringskontoret). Dette kontoret fremmet antisemittisk
propaganda og omsider utryddelsen av jøder og sigøynere.
Himmler blåste liv i gamle titler fra Keiserriket og
fra gamle ordener som f.eks. den ekslusive Preussiske Riddere
av Den Sorte Ørn, som ble grunnlagt i 1701. Dermed fikk
SS-regimentene slike titler som Totenkopf, Liebstandarte, Hohenstauffen,
das Reich osv. som minnet om fortidens heroiske militære
seire. I tillegg til den gammeldagse militære modellen,
bygget Himmler bevisst opp sin SS etter jesuitt-ordenen. Ignatius
Loyola (1491-1566) satte opp en innviet kommandostruktur som
Himmler fulgte til punkt og prikke. Akkurat som jesuittene hadde
blitt det spanske imperiets religiøse fløy, så
Himmler en tilsvarende rolle for SS i 'Tusenårsriket'.
Parallellen mellom jesuittene og SS var meget omfattende,
og den begrenset seg ikke til okkult metodologi. Eder og ritualer,
'indre presteskap', troskapsbesvergelser til Riket, Føreren
og Gud - alt dette var en del av SS. De hadde også sin
egen katekisme. "Hvorfor tror vi på Tyskland og Føreren?"
spurte katekismen. Svar: "Fordi vi tror på Gud, vi
tror på Tyskland som Han skapte i sin verden, og på
Føreren Adolf Hitler som Han har sendt oss."
Nazistenes religion
Adolf Hitler brukte religiøse ritualer for å
kontrollere hele befolkningen gjennom oppdragelse, undervisning
og underholdning. Det skjedde gjennom propaganda og indoktrinering
i barnehager, skoler, massemedier og i arbeidslivet. Førerens
plan gikk ut på å helomvende kristendommens metoder
ved å adoptere de kristne festivalene og gjøre dem
til sine egne. Han var imidlertid sterkt imot gjenoppvekkelsen
av gamle nordiske kulter, og skjelte ut Himmlers ny-hedendom
som "verre enn kirken", en "tilbakevending til
middelalderen." Med untak av Himmler, betraktet de andre
nazi-lederne hedendommen som en oppbrukt kraft.
Hitlers holdning til hedendommen var tvetydig. Mens han tolererte
Himmlers romantiske utskeielser, nedla han forbud mot hedensk
gudedyrkelse. Følgelig ble også odinister forfulgt
og arrestert så tidlig som i 1933.
Hitlers spådom om at 'liberale prester' ville selge
ut sin gud viste seg å være korrekt. Allerede i 1932
grunnla en liten gruppe protestanter et rasistisk kirkeparti
som bl.a. forbød ekteskap mellom jøder og ariere.
Lederen var militærkapellanen Ludwig Müller, som på
et senere tidpunkt ble valgt til rikets biskop i Wittenberg.
Dette gjaldt ikke bare 'liberale' prester, men like 'liberale'
teosofer, antroposofer, frimurere og rosenkreuzere. Nazistisk
ideologi forgrenet seg som en kreftsvulst inn i hver eneste variant
av okkult og religiøs filosofi.
Hovedarkitekten bak planen for kristendommens permanente utryddelse
het Alfred Rosenberg. (Rosenberg ble hengt for krigsforbrytelser
i Nürnberg i 1946.) Som tidlig medlem av nazi-partiet, holdt
han lederskapet under Hitlers fengselsopphold i 1924. I 1930
ble han redaktør for Nationalsozialistische Monadshefte
og utga sin mest betydningsfulle bok Der Myths der 20 Jahrhunderts.
Boken skildrer den okkulte historikken som ligger til grunn for
nazistisk raseteori. I likhet med Darré, hevdet Rosenberg
at alle sivilisasjoner var resultater av nordiske menneskers
arbeide. Fra Ignatius Donnelly (amerikaneren som skrev en bok
om det sunkne Atlantis i forrige århundre) og Helena Blavatskis
teosofi hentet han ideen om at de forskjellige folkegruppene
hadde sin opprinnelse på Atlantis. Dette ble omsvøpt
til 'arisk teosofi' ved å hevde at arierne hadde dominert
hele den globale utviklingen i gamle tider. Arierene ble gjort
til et 'herrefolk' som hadde spredd seg ut i verden i sine egne
svane- eller drageskip for å grunnlegge alle de gamle sivilisasjonene.
Deres religion hadde vært den ene rene tro som alle de
andre hadde utviklet seg fra. Denne eneste rene tro hadde overlevd
kun i den eneste rene rase, de nordiske ariere som nazistene
voktet over.
Alfred Rosenberg drømte om den dagen da en nasjonal
rikskirke ville bli reist over kristendommens aske. Bibelen skulle
elimineres. På rikskirkenes altere ville det ikke være
noe annet enn 'nazi-bibelen' - Hitlers Mein Kampf. Til
venstre for alteret ville det være et symbolsk sverd. En
dato ville bli satt da den nasjonale rikskirken ville representere
den eneste tro for Nazi-Europa. "Den dagen," skrev
Rosenberg, "må det kristne kors fjernes fra alle kirker,
katedraler og kapeller, og det må erstattes med det eneste
uovervinnelige symbol - hakekorset."
Himmler hadde lovet å sørge for pavens offentlige
henrettelse straks krigen var vunnet. Paven på sin side,
åpenbart redd for sitt eget skinn, våget ikke å
åpne munnen hverken mot Mussolini eller Hitler før
Det Tredje Rike lå trygt i grus. Martin Bormann, Hitlers
nestkommanderende, var veldig ivrig etter å utrydde kirken.
I 1941 bemerket han at "nasjonalsosialismen og kristendommen
er uforenlige". Kristendommen var ubrukelig som rasereligion
fordi den i likhet med kommunismen, teosofien, buddhismen osv.
baserte sine prinsipper på menneskehetens brorskap og likhet
uavhengig av rase. I tillegg dro kristendommen med seg ufordøyelige
elementer som barmhjertighet, nestekjærlighet og ikkevold.
Nazi-regjeringen på sin side ga et hemmelig klarsignal
i 1939 for 'medlidenhetsdrap' på uhelbredelig syke, åndssvake,
uføre og tuberkoløse.
Ifølge nazistisk tenkning var den evige konflikten
mellom lysets og mørkets krefter et slags okkult motstykke
til Charles Darwins 'survival of the fittest', slik at de mektigste
og sterkeste var best skikket til å overleve og følgelig
herske over de svake. Rosenberg omfavnet manikeismen, hvis lære
gikk ut på at Djevelen og Gud var likeverdige i makt og
status og at disse gigantene kjempet en uendelig duell i all
evighet for dominans over kosmos.
Nazismens ritualer
Selv om Hitler ikke gikk så langt som Mussolini ved
å introdusere en ny tidsregning fra da han kom til makten,
ble allikevel hele årets cyklus rekonstruert. Festivalen
begynte 30. januar, som ble kalt 'Maktovertagelsens Dag'. I mars
ble 'Heltenes Minnedag' feiret, og 20. april fulgte Førerens
Fødselsdag. Maidagen, nok en hedensk festival, ble feiret
av nasjonalsosialistene sammen med andre sosialister som 'Arbeidernes
Dag'. Så kom Midtsommerfestivalen, komplett med tenning
av bål og solhjul ved de gamle hedenske geomantiske minnesmerker.
Den mest høytidelige av alle nazi-festivaler ble feiret
9. november, datoen for keiserens abdikasjon og Hitlers Putsch
i München, da nazi-partiets 'gamle krigere' marsjerte gjennom
München akkompagnert av dempede trommer. Det var en rituell
rute fra mars 1923 som var dekorert med flagg på halv stang
og seremonielle offerkrukker med brennende olje. Marsdeltagerne
kom frem til det stedet hvor politiet hadde åpnet ild,
og derfra gikk de videre til mausoléet hvor de seksten
lå døde i sine jernkister. Under denne seremonien
ble all trafikk i München stanset, og stillhet ble overholdt.
Nazi-årets siste festival var den førkristne
julefeiringen. Her ble den gamle julelystradisjonen opprettholdt.
Offisielle ritualer i Nazi-Tyskland, som ble utført hver
eneste uke, var i det hele tatt meget religiøse i form
og tone.
Hitler, nazi-partiet og riket var den hellige treenighet:
Ein Reich, ein Folk, ein Führer! Alle de energier
og krefter som ble vekket i befolkningen, bar preg av religiøse
opplevelser.
Ritualer gjentok seg rytmisk i hver eneste krok av tyskernes
dagligliv. Arbeiderlitaniene var Hitlers svar på pavens
nattverd i Peterskirken, men det var også lokale feiringer
i mindre 'kapeller'. Hver eneste gutteleir hadde sitt lange bålrituale;
hver eneste nazi-begravelse hadde riter, og over hele riket ble
troen på alle nazisters felles storhet og fortreffelighet
holdt levende ved hjelp av vimpler, opptog og seremonier. Det
var til og med seremonier for å navne spedbarn. Et alter
dekket med en hakekorsduk, pyntet med et foto av Føreren
og et åpent eksemplar av Mein Kampf, ble betjent
av et SS-medlem i prestens rolle.
Nazistene hadde også hellige byer med diverse ritualer
på forskjellige årstider. Alle nazister dro først
til München som når en muslim drar til Mekka. Der
hadde Hitler skapt et tempel for hellige martyrer, de 16 nazistene
som døde i Putsch-sammenstøtet, og hvor "blodflagget"
de hadde båret ble bevart.
Under Nürnberg-stevnene ble alle kreftene samlet. Byen
var dekket med millioner av hakekorsflagg. Militærmusikk
og verbal propaganda støyet fra høyttalere på
hvert eneste gatehjørne. Uendelige rekker med brunskjorter,
SS, arbeidskorps, Hitler Jugend, hær-, marine- og flyvåpenpersonale
marsjerte hit og dit; nesten en million mennesker stappet inn
i en liten by. Stevnene var overveldende, konstruert for å
trampe ned sansene og bedøve bevisstheten. Forbimarsjer
som varte i åtte timer var ikke uvanlige.
Seremonier til ære for døde nazister var overdådige
og underlige, som om de dødes ånder ble manet frem.
En slik seremoni fra 1937 var særdeles bemerkelsesverdig,
for den samlede massen måtte stå i giv akt mens navnene
på 400 døde nazister ble lest opp.
Mens Hitlers taktikk overfor den kristne religionen i Tyskland
gikk ut på å erstatte den med sine egne masseritualer,
ble åndslivet behandlet noe annerledes i okkuperte land.
I Tsjekkoslovakia og Polen, for eksempel, ble kirkene nådeløst
undertrykket. Et karakteristisk trekk var at en bønn som
ble sagt etter nattverden i tsjekkoslovakiske kirker, som tilkalte
erkeengelen Mikael for at han skulle ødelegge Satan og
onde ånder, ble forbudt. Kirkenes eiendom ble konfiskert
og universiteter ble stengt. I Polen ble bruk av polsk språk
forbudt i alle gudstjenester, katolske bryllup og begravelser
ble forbudt, og de fleste polske prester havnet omsider i dødsleire.
Hitlers religionspolitikk i Norge viser derimot hvordan nazistene
behandlet åndslivet i et 'raseakseptabelt' land. Quisling
forsøkte å blåse liv i nyhedensk soltilbedelse
som den nasjonale tro og drive kristendommen ut. Her kan det
være interessant å merke seg at Quisling deltok regelmessig
i en antroposofisk studiegruppe i Oslo mens han tjente Hitler
som Norges diktator. Meget ble gjort av Quislings symbol, solkorset,
den norske varianten av hakekorset. Den nazistiske presten Sigmund
Freyling ble gjort ansvarlig for den nye troen og begynte å
lage propaganda som blandet nordisk rasisme, gammel norrøn
hedendom og håndplukkede kristne temaer. En katekisme ble
laget hvor lydighet mot Føreren (Quisling) ble presentert
som den viktigste fortolkning av det femte bud.
Nazi-geomantikk
Feng-Shui er en gammel orientalsk kunst som ble praktisert
overalt i Kina før den kommunistiske revolusjonen i 1949.
Den har senere blitt kjent under betegnelsen geomantikk. Ved
å studere strømninger og krefter under jordoverflaten,
geografiske variasjoner av klima og værforhold osv, kan
man finne ut hvor det er gunstig å bygge kirker, offentlige
kontorer, gravgårder, gårdsbruk, forretningshus osv.
Geomantikere blir fremdeles konsultert i Kina når nye prosjekter
planlegges.
På 1600-tallet kom denne kinesiske vitenskapen til Europa
via jesuittene, som i sin tid forsøkte å tilrive
seg alle mulige okkulte tradisjoner og hemmeligheter ved å
infiltrere fremmede kulturer for å kunne erobre og dominere
dem senere. Misjonærene som ble sendt til Kina var håndplukket
med hensyn til ekspertise i matematikk og astronomi for å
imponere keiseren. Etter å ha innyndet seg hos monarken,
prøvde de å rive Feng-Shui istykker mens de samlet
på hemmelighetene til eget bruk. De overbeviste keiseren
om at det var fornuftig å ødelegge alle geomantiske
tekstbøker, og forbud mot denne utsøkte vitenskapen
fikk dermed sin begynnelse. Jesuittene ønsket å
være alene om å beherske kunsten og dens makt.
Da jesuittmisjonærene kom tilbake til Europa, var det
ikke lenge før Feng-Shuis ytre prinsipper ble anvendt
i gartnerier. De formelle hagene i Versailles, som ble lagt ut
i rette linjer av Le Nôtre, ble modifisert i lys av kinesisk
'estetikk', og den rettlinjede formaliteten forsvant. Disse jesuittiske
eksperimenter på alle mulige områder ledet også
frem til Franz Anton Mesmers oppdagelser om magnetisme.
Nazistene tok opp geomantikk på det politiske plan i
form av 'jordmagi' og 'statsmagi'. De fant ut at i gamle tider
var en nasjons helligste sted også regjeringens hovedsete.
Besittelse av dette hellige stedet, nasjonens psykiske sentrum,
var ensbetydende med dominans over folket. Man mente at all motstand
ville opphøre straks det psykiske sentret var tatt.
Selv om 'rasjonelle' tenkere mente at dette var noe vrøvl,
ble ideen fulgt opp med iver og entusiasme av nazistene, som
var minimalt interessert i rasjonell tenkning. Sentralt i denne
forbindelse er nazistenes spesielle interesse for Nidarosdomen
i Trondheim. Nidarosdomen ble brukt til å gjennomføre
en hedensk seremoni for å feire Quislings utnevnelse til
statsminister fordi norske nazister hadde blitt fortalt at den
var nøkkelen til Norges hellige geografi. Seremonien,
eller signingen, skulle være typisk nazistisk i innhold.
Motstanden var imidlertid så stor at væpnede vakter
måtte tvinge tilbake en stor folkemengde som hadde kommet
for å holde nattverd.
Hörbigers interplanetariske is
I 1925 sendte østerrikeren Hans Hörbiger sitt
truende ultimatum til alle prominente vitenskapsfolk: "Tiden
har kommet for dere å velge - å være enten
for eller mot oss. Mens Hitler renser opp politikken, vil Hans
Hörbinger feie vekk de useriøse vitenskapene. Læren
om Den Evige Is vil være et tegn for det tyske folks gjenreisning.
Pass dere! Kom over til vår side før det er for
sent!"
Avisannonser og plakater ble benyttet med full styrke, og
vanlige astronomers møter ble avbrudt av Hörbigers
nazi-bøller. Vitenskapelige tidsskrifter og professorer
ble bombardert med brev som støttet die Welteislehre,
isteorien, og åpne trusler ble overlevert lederne for vitenskapelige
institutter: "Når vi har vunnet, kommer du og dine
likesinnede til å ligge i rennestenen."
Bevegelsen var meget vellykket, og produserte ikke mindre
enn førti populære bøker, tre store avhandlinger,
hundrevis av små brosjyrer, og et månedshefte med
utbredt sirkulasjon.
Hörbiger ble født i 1860 og fikk sin utdannelse
ved Technische Hochschule i Wien. Som ingeniør for dampmotorer
ble han fascinert av vannets overganger fra is til damp. Ved
å anvende dette prinsippet på astrofysikk og kosmologi,
formulerte han en teori som han hevdet var forklaringen på
solsystemets tilblivelse og jordens påfølgende geologiske
historie.
Hörbiger forklarte katastrofene og rasenes opprinnelse
med en teori som passet til det nazistiske verdensbildet som
hånd i hanske, for den var basert på den dualistiske
ideen om evig kamp. Die Welteislehre - WEL - harmonerte
også med Himmlers forestillinger om jordenergier. Her fikk
man en ideologisk korrekt vitenskapelig forklaring på mytene
i bibelen og eddaen: Floden, forsvunne kontinenter, og kampene
mellom kjemper, guder og monstre. Den evige kampen mellom ild
og is som kom til uttrykk i WEL ble betraktet som det ytre uttrykk
for den indre kampen mellom det ariske mennesket på lysets
side mot mørkets demoniske makter.
WEL-teorien, som Hörbinger hadde fått som en åpenbaring
i sin ungdom, hevdet at planetene hadde oppstått da en
gigantisk isblokk falt inn i solen for millioner av år
siden. Noen planeter er bare dekket av is, mens andre - månen,
Jupiter og Saturn - er solide isklumper. Bortenfor solsystemet
plasserte Hörbiger et enormt lag med is som underlige stjerner
skinner igjennom. Dette er Melkeveien.
Hörbiger formet hele evolusjonen i sin nye drakt, fra
insekter til dinosaurer til kjemper og dverger og supermenn.
Den siste del av denne okkulte sagaen var meget betydningsfull
for nazistene. Dersom raser bestående av supermenn hadde
eksistert på jorden før, kunne de skapes påny.
Verden stod ved porten til den neste mutasjonen, som kunne hjelpes
frem via selektiv forplantning. Den kommende rase ville bestå
av supermenn, halvguder som var sitt aristokratiske forhold til
kosmos bevisst.
Det er et historisk faktum at Hitlers hær invaderte
Russland sommeren 1941 helt uten forberedelser til vinterkamp.
Den vanlige forklaringen går ut på at den tyske overkommando
trodde at Sovietunionen ville bli beseiret lenge før den
første sneen falt. Det har vært antatt at Himmlers
hörbigerianske værvarslere hadde spådd en usedvanlig
mild vinter for 1941-2. Uansett årsak, måtte der
Wehrmacht kjempe i sommeruniformer under frostbitende vinterforhold.
Dermed ble de slått av den røde hær, hvilket
var avgjørende for det tredje rikes endelige nederlag.
Da generalene klaget til Hitler over at soldatene døde
av kulde i Russland, svarte han: "når det gjelder
kulden, skal jeg ta meg av den."
Nazi-geologi
Der er to teorier om en hul jordklode som står i konflikt
med hverandre. Nazi-okkultismen ser ut til å ha funnet
rom for begge to. Den første teorien hevder at jorden
er en uthulet ball med adgangskorridorer på diverse steder,
særlig ved polene. Den andre teorien går ut på
at jorden er et hulrom i et uendelig kosmos som består
av hard sten, hvor vi alle lever på innsiden av en sfære.
Den første teorien handler vanligvis om hemmelige raser,
dverger osv. som lever uoppdaget og venter på sin sjanse
til å erobre menneskeheten. Nazistenes interesse ser ut
til å stamme fra Agharti-legenden: De siste restene av
en gammel sivilisasjon som blomstret i Gobi-ørkenen, flyktet
under jorden til to undergrunnsbyer som het Schamballah og Agharthi.
I motsetning til den teosofiske tradisjonen, plasserte ikke nazistene
disse byene i dype bunkerser under Himalaya-fjellene, men inne
i den hule jorden. Himmler sendte ut mysteriøse ekspedisjoner
for å kommunisere med den legendariske 'verdenskongen'
i Agharthi, muligens på leting etter en inngang til den
hule verden ett eller annet sted i Tibet. Ekspedisjoner ble også
utsendt til Antarktis for å finne ut hvor pol-inngangen
var.
Den andre huljord-teorien hadde også en amerikansk opprinnelse.
En religiøs 'messias' i det 19. århundre som het
Cyrus 'Koresh' Teed oppfant en helt ny kosmologi for å
forklare sin teori om en konkav verden. Ifølge hans ideer
var solen, månen, planetene og stjernene bare små
legemer som svømte rundt hulrommets sentrum, og deres
tilsynelatende bevegelser forklares av spesielle 'koreshiske'
optiske lover. Teeds teori fikk en stor oppslutning.
Nazistene satte opp sin egen versjon av Teeds idé ­
die Hohlweltlehre, teorien om den hule verden. Denne versjonen
tilbød en forklaring på hvorfor en Dresden-borger
ikke kunne se opp på himmelen og finne Peking hengende
der. De mente at lyset beveget seg i relativt krumme kurver,
og denne teorien slo igjennom i den tyske marinen, som forsøkte
å bruke den til å oppnå militært overtak
på britene.
I april 1942 ledet Dr. Heinz Fisher, en ekspert på infrarødt
lys, en ekspedisjon på øya Rügen i det vestlige
Baltikum. Infrarøde lys ble sendt til himmels i en 45-graders
vinkel, målinger ble tatt, og utstyret ble holdt virksomt
i samme retning i flere døgn.
Bakgrunnen for dette utrolige eksperimentet kom for dagen
da det ikke ga noen tilfreddstillende resultater. Det hadde vært
et forsøk på å oppspore den britiske flåten
ved Orkney Islands. Det var dithen de infrarøde strålene
skulle ha rettet seg ifølge die Hohlweltlehre. Dersom
teorien hadde vært korrekt, ville den ha gitt tyskerne
en uvurderlig fordel i krigens gang. Rügen-misjonens fiasko
førte til arrestasjon og forfølgelse av koreshismens
tilhengere. (Øyeblikkelig etter Tysklands kapitulasjon,
ble Fisher en nøkkelfigur i det amerikanske hydrogenbombe-programmet
som tilintetgjorde to japanske byer.)
Senere i krigen ble Rügen brukt til å opprette
et radarsystem som overvåket raketter sendt fra Peenemünde.
I middelalderen var Rügen en hedensk hellig øy til
den ble undertrykket av kong Waldemar I av Danmark. Den holdt
også Hitler Jugends tempel.
Hitlers forherligelse av sprø teorier forsinket rakettprogrammet
i Peenemünde betydelig. I 1943, mens den første fjernstyrte
bakke-til-bakke-raketten, V2, ble utviklet, fikk forskningsteamets
leder Walter Dornberger instrukser direkte fra der Führer.
Til hans overraskelse ville Hitler kutte ned programmet. Det
viste seg at Hitler hadde hatt en drøm om at raketter
ville rive ned Hörbigers interplanetariske is, som ville
anspore slutten på den nåværende epoken i en
kosmisk apokalypse.
Viljen som religion
Da Lanz von Liebenfels først laget ordet 'ariosofi'
i 1915, hadde han allerede omfattende okkulte kunnskaper. I 1925
skrev han en formell erklæring av sin egen lære.
Det vesentlige var at det han oppfattet som Gud i mennesket,
som også ga liv til hele universet, fant sitt mest perfekte
uttrykk i den blondhårede, blåøyde arieren.
Han gjentok påstanden om at alle kulturelle prestasjoner
kunne spores tilbake til en arisk opprinnelse. Lanz erklærte
at det viktigste for ariosofien var å studere forskjellene
mellom de 'blonde' og de 'mørke' og legge vekt på
slike nyttige vitenskaper som kiromanti (håndspåing),
astrologi, heraldikk, læren om epoker, navnstudier og en
form for kabbalisme. Alt dette var ypperlige midler til å
studere den ariske sjel.
Adolf Hitler omfavnet det sentrale i ariosofien, men det var
mye av Lanz' tankegods han ikke kunne svelge, spesielt den katolske
kristendommen. Hitler hadde imidlertid sin spesielle måte
å lese på - en studieteknikk som var meget effektiv
i hans tilfelle. Han forsikret sine lesere i Mein Kampf
at han hadde for vane å ty til bøker hvis han ville
løse et problem. Han insisterte at hans måte å
lese på, bedre enn noen annen, gikk ut på at han
'husket det vesentlige og glemte fullstendig det uvesentlige'.
I praksis betydde dette å definere hva som er vesentlig,
som i Hitlers tilfelle ikke antydet logisk analyse, men en intuitiv
og emosjonell oppfatningsprosess kombinert med det som appellerte
til hans egne fordommer.
Fra Schopenauer tok han fatalismen og viljens idé,
men han glemte buddhismen og pessimismen. Fra Nietzsche tok han
evolusjonens begrep, viljen til makt og overmennesket, men han
glemte at dette overmennesket ikke skulle beseire andre, men
seg selv. Han tok fra Wagner rasismen, heroismen og hedendommen,
men glemte den ariserte kristendommen. Videre tok han fra Helena
Blavatski og andre okkultister hva han ville ha, og glemte alt
som ikke harmonerte med hans eget verdensbilde. Dermed kunne
han si: "Vi står ved begynnelsen av en kolossal revolusjon
med hensyn til moralske ideer og menneskets åndelige orientering.
En ny tid kommer med den magiske tolkningen av verden, en tolkning
på viljens, og ikke intelligensens, premisser." Som
tidligere antydet, skulle all intelligent tenkning utføres
av SS, mens massenes oppgave var å kultivere viljen til
å adlyde.
Dietrich Eckart og antroposofien
En av Adolf Hitlers tidligste rådgivere het Dietrich
Eckart (1868-1923). I desember 1918 utga han sin antisemittiske
fanzine Auf gut Deutsch, og gjennom denne virksomheten kom han
i kontakt med Gottfried Feder, Alfred Rosenberg, Thule-selskapet
og Hitler.
Ved å lese Schopenhauer kom Eckart til å verdsette
det hinduistiske maya-begrepet om den ytre verdens illusoriske
preg. Grunnleggende i hans doktrine var kristen mystisisme. Bare
døden kunne bryte den trolldom som mennesket slet under.
Denne fornektelsen av verden var det motsatte av dens bekreftelse,
hvis fremste representant Eckart så i jøden. For
Eckart var Kristus inkarnert åpenbaring, men hans lære
hadde blitt besudlet av Paulus og andre med det onde jødiske
evangelium fra Det Gamle Testamentet. Troen på den sanne
gud var vesentlig for alle tyskere.
I Dietrich Eckart var mystisisme og rasisme uadskillelige,
og hans personlige synspunkter ble oppfattet av hans nazistiske
medarbeidere som svært pinlige. Rosenberg klaget over at
selv i rent politiske artikler, ville Eckart komme med Kristus
på slep. I 1941 ble det utgitt en kritisk vurdering av
Eckart, som stigmatiserte nazi-heltens tro som 'farlig indisk'.
Eckart på sin side fordømte "Det Teosofiske
Selskap som aldri visste - og ennå ikke vet - hva teosofi
egentlig betyr."
En interessant strid oppstod mellom Eckart og antroposofene.
Det hele ser ut til å ha begynt med at noen av Rudolf Steiners
tilhengere oppsøkte Eckart i 1919. Eckart var kjent for
å være en kristen mystiker og filosof, samtidig som
han hadde politisk innflytelse. Av den grunn trodde noen antroposofer
at de kunne vekke hans interesse for Rudolf Steiners tregrenede
samfunnsteori. Isteden stakk de sin hånd i et vepsebol
og voldet sin egen sak stor skade. Fiendtligheten og kulden som
Steiner senere møtte da han forsøkte å popularisere
sine sosialpolitiske ideer, skyldtes utvilsomt bl.a. virksomheten
fra Eckart og hans agitatorer. I to angrep i Auf gut Deutsch
i juli og desember 1919, skapte Eckart en stil som preget all
påfølgende polemikk mot antroposofene. Han insisterte
på at Steiner var en jøde fra Galitsja i Spania
og at hans selskap var bygget på kjærlighet til penger
og stormannsgalskap. Eckart trykket opp store deler fra en brosjyre
av russisk-tyskeren Max Seiling, som hevdet at Steiner drev med
seksualmagi, og han gjennoppvekket anklager som hadde vært
årsak til de første angrepene på Steiner under
den store krigen. Disse gikk ut på at da Steiner hadde
møtt general Helmuth von Moltke like før slaget
ved Marne i 1914, hadde han hypnotisert sin sympatisør
til militær udugelighet. Dermed ble Steiner også
fremstilt som en agent for den jødisk-frimurersk-kommunistiske
sammensvergelse. I sine angrep avslørte Eckart sitt grundige
kjennskap til okkultisme generelt og til interne teosofisk-politiske
anliggender spesielt. På denne måten klarte han å
vekke folkets raseri mot Rudolf Steiner, en som forfektet et
nytt 'åndelig' syn på universet og tilværelsen.
Var ikke åndspolitikk et anliggende for folkets patriotiske
profeter?
Engelsk fascisme
Rasistisk imperialistisk nasjonalisme var en voksende maktfaktor
i hele Europa i mellomkrigsårene - også i Frankrike
og England. Fellesnevneren var frykten for jøder og for
alle internasjonale bevegelser og ideologier.
I begynnelsen var det bare en håndfull organiserte antisemittiske
grupper i England, hvor av to er viktige. Den første var
den som samlet seg rundt avisen The Patriot, grunnlagt av Hertugen
av Northumberland. Den startet i februar 1922 "for konsist
å legge frem de slående kjensgjerninger og argumenter
som relaterer seg til de bevegelser som truer det britiske imperiums
sikkerhet og velstand." Hertugen av Northumberland skrev
en artikkel i den første utgaven hvor han slo fast at
"bolshevik-revolusjonen var hovedsakelig de russiske og
de tyske jødenes verk," og gjennom hele sin levetid
avslørte The Patriot at de hentet sine konspirasjonsteorier
fra sovjet-russiske emigranter. The British Fascists ble grunnlagt
ved hjelp av annonser i denne avisen i 1923, plassert av Miss
Rotha Linton-Orman, en eksentrisk dame som visstnok bar på
et sverd når hun deltok i møter. I 1924 ble Secret
Societies and Subversive Movements utgitt, en tekst som talte
for alle briter som mente at en sammensvergelse var på
gang for å ta over verden. Bokens forfatter het Nesta Webster,
som var overbevist om at fire makter stod bak en global konspirasjon:
"Grand Orient Masonry, Theosophy, Pan-Germanism, International
Finance and Social Revolution." Hennes sammensmelting av
fransk og russisk anti-jødisk propaganda ble grepet med
iver av The Patriot, og Nesta Webster - som trodde så sterkt
på konspirasjonen at hun ikke ville åpne sin dør
uten en ladd pistol i hånden - ble en sårt trengt
foredragsholder på britiske fascistmøter. "Hvorledes,"
spurte hun, "er det mulig å ignorere eksistensen av
en okkult makt som virker i verden? Individer, sekter eller raser
som er tent av begjæret etter verdensdominans har skaffet
til veie kampkrefter for ødeleggelse, men bak disse står
mørkets makter i evig konflikt med lysets makter."
En annen gruppe ledende rasister var en organisasjon som het
The Britons. Den var mye mindre og mer obskur men veldig flittig
med å inspirere antisemittisme. The Britons var en hardkokt
organisasjon som utga engelske oversettelser av det tyske antisemittismens
"Altmeister" Theodor Fritsch. Grunnleggeren var Henry
Hamilton Beamish, som sammen med løyntnant-obersten A.H.
Lane fikk sine antisemittiske synspunkter fra Sør-Afrika
under Boer-krigen. Denne sørafrikanske antisemittismen
var en viktig kilde til fordommene i England for franske propagandister.
Det opprinnelige hovedargumentet gikk ut på at jødene
hadde presset eller lurt England til å gå i krig
mot boerne. Den mysteriøse, diabolske og mektige jøden
ble sett overalt.
Disse bevegelsene var ekstra-parlamentære - hvilket
i England betydde "underground". De var relativt få,
men istand til å komme med forbausende frembrudd.
Nazismens fascinerende ettermæle
Etterkrigstidens fascinasjon for Adolf Hitler, hans symboler
og ideologi, skyldes nok først og fremst nazismens irrasjonelle
sosialfilosofi og makabre politikk, og Det Tredje Rikes kortlevde
dominans av det europeiske kontinent. Et lite fanatisk parti
erindres å ha grepet makten i Tyskland for deretter å
lykkes i å utvide sin statsmakt over et enormt område
fra den engelske kanalen til Kaukasus, fra Finnmark til Afrika,
og vært på nippet til erobringen av både Russland
og England på kjøpet. Mens dette pågikk, gjorde
de den totale utryddelsen av jøder til en av sine hovedoppgaver.
De enorme konsekvensene av disse begivenhetene setter nasjonalsosialismen
i en særstilling i moderne historie. Den fortsatte fascinasjonen
med nazismen kommer klart frem når vi ser hvor mange nye
bøker som fremdeles blir utgitt om Hitlers menn, i tillegg
til alle romaner og filmer, alt fra fra spekulative grøssere
og science fiction til realistiske rekonstruksjoner, som bygger
på den annen verdenskrig, på SS, på konsentrasjonsleirene
og holocaust. Det Tredje Rikes totale nederlag og hovedfigurenes
påfølgende selvmord og henrettelser har videre bidratt
til den utbredte fascinasjonen for nazismen.
Naturlig nok har vi derfor fått hele biblioteker med
populære romaner om krigsforbrytere på flukt, hemmelige
nazi-organisasjoner og oppdagelsen av Hitler mange år etter
hans antatte død. Nazistiske merker og emblemer blir ofte
samlet på blant amerikanske psykopater og seriemordere.
I de senere år har vi imidlertid fått et nytt
fenomen i form av nynazistiske organisasjoner som arbeider for
såkalt 'historisk revisjonisme', eller omskrivning av historien.
For dem er det viktig å vinne tilhengere for Hitlers ideologi
ved å hevde at seks millioner jøder aldri ble myrdet
i gasskamrene, til tross for overveldende vitnesbyrd og dokumentasjon.
Men hvis man bevisst eliminerer all rasjonell tenkning og resonnerer
utelukkende instinktivt slik Hitler foreslo, er det sikkert mulig
å komme frem til en slik overbevisning.
Tarjei Straume