Direkte Salg, Nettverkmarkedsføring og Norsk Tabloidjournalistikk

 

T5PC-skandalen

I forrige uke fikk vi servert T5PC-saken - en skandale som dreier seg om pyramidespill, fiktive aksjer, svindel osv. med innblanding av Bandidos, Hells Angels og muligens mafiaen fra Øst som kjøper opp gjelden for å knekke armer og ben på gründerne og på andre i pyramiden som også har rekruttert folk til å la seg svindle for store pengesummer, og som nå skjelver av redsel i skjul.

Dette er ikke bare en ypperlig såpeopera for tabloidpressen. Det er her snakk om den mest oppsiktsvekkende økonomisk utroskapssaken siden Finance Credit-skandalen som førte til at gründeren Trond Kristoffersen ble dømt til ni års fengsel og et erstatningskrav på 1,1 milliarder kroner - som han altså skal tjene mens han sitter i fengsel - og styret ble frikjent. Relativt kort tid før dette fikk vi høre om Statoils korrupsjonsskandale i Iran som førte til at styrelederen og konsernsjefen måtte trekke seg.

Finance Credit og Statoil hadde begge bedriftøkonomiske strukturer som det brede publikum kunne forstå. Det dreide seg om aksjeselskaper, om inkassotjenester og olje. Finance Credit sjonglerte med et system bestående av datterselskaper osv., men det kan man også begripe, for det har jo også bl.a. UPC og Telenor. UPC har holdt hodet over vannet ved å låne ut kapital til sine datterselskaper for rentenes skyld, for eksempel.

I den rykende ferske T5PC-saken er det også elementer som publikum kan forstå, nemlig aksjer, dog fiktive sådanne. Dette kan sammenlignes med falske pengesedler. Det som fortsatt ser ut til å forvirre de fleste er at dette selskapet har kamuflert seg som et nettverksselskap, også kjent som Multi Level Marketing (MLM). T5PC maskerte seg som et selskap som solgte shampoer og rengjøringsmidler. Et typisk eksempel på reelle selskaper av denne typen er Golden Neo-Life Diamite International AS (GNLD) som har solgt slike produkter siden 1958, har vært på det norske markedet i mange år, og er medlem av Direktesalgsforbundet.

 

Eksperter og Autoriteter

I denne sammenheng har begrepet "pyramide" oppstått som noe man på godt engelsk kaller buzzword, dvs. et ord som vekker kulturelt betingede reaksjoner og forestillinger. Når det gjelder MLM som bedrifsøkonomisk modell, melder det seg imidlertid en rekke tilslørte og subtile usannheter og vrangforestillinger som forsterkes av personer med bakgrunn og utdannelse. Håndplukkede økonomer blir forfektet av media som autoriteter i liket med politisjefer. Det problemet som dermed oppstår er at man lett kan rote seg bort i debatter som minner sterkt om teologi. Når teologer, prester, pastorer osv. er uenige om bibelsk lære, duellerer de med bibelsitater. Økonomer gjør noe lignende når de motsier hverandre angående trender og spådommer, ikke minst når de snakker om aksjekurser og oppganger og nedganger i nasjonaløkonomien. Allikevel blir de behandlet som spåkjerringer og autoriteter. Svært mange mennesker lider av noe man må kalle en patologisk svakhet for autoriteter, og av den grunn påberoper de seg paver på alle områder.

Medisin er et klassisk eksempel. Rudolf Steiner, opphavsmannen til antroposofisk utvidet medisin, snakket for hundre år siden om medisinens pavedømme. Denne betegnelsen er minst like aktuell idag med våre helsemyndigheter. Dette gjelder ikke bare problemet med å få nye legemidler på markedet fordi den etablerte multinasjonale farmasøytindustrien beskytter seg mot konkurranse ved å alliere seg med overleger og helseministre og drasse på en hær av advokater, men også vrangforestillinger og fordommer basert på uvitenhet blant skolemedisinere når det gjelder alternative behandlingsmetoder. Akupunktur, kiropraktikk, homeopati osv. har vært stemplet som kvakksalveri, og helsemyndighetene har gått inn for å beskytte sine undersåtter mot valgfrie behandlingsformer til deres eget beste og dermed tvunget mange til å reise utenlands.

Det må utvilsomt virke forvirrende på en del enkeltpersoner når f.eks. kiropraktikk var kvakksalveri igår og offentlig godkjent behandling idag mens akupunktur fremdeles befinner seg i den sagnomsuste "gråsonen". I næringslivet finner vi det samme. Ikea ble i starten kalt for en religion, og samtlige postordre-selskaper ble sagt å være i gråsonen med tvilsomme fremtidsutsikter.

Det er derfor ingen overraskelse idag å oppleve høylydte krav fra de autoritetsavhengige om at myndighetene må forby enhver bedriftsøkonomisk struktur som virker fremmed eller suspekt fordi de som ikke har giddet å sette seg inn i den, heller ikke forstår den. I denne sammenheng blir enhver form for direkte salg og nettverkmarkedsføring hengt ut som økonomisk kvakksalveri og kjetteri. Vi finner imidlertid også økonomiprofessorer som anbefaler MLM, selv om det nok virker forvirrende på noen at de må velge sine guruer og/eller tenke selvstendig både når det gjelder personlig økonomi og egen helse.

 

Det Norske Maktapparatet

Den Fjerde Statsmakt, nemlig Pressen, har i dette tilfelle spilt en betydelig rolle som lakei for særinteresser i det norske samfunn. I kjølvannet av deregulering av diverse bransjer som tilbyr varer og tjenester, oppstår konkurrenter som truer den fremtidige dominansen for en del norske giganter, f.eks. Norsk Hydro, Statoil, Telenor, NRK, Aker RGI, Tine og Narvesen. Når noen av disse konkurrentene er nettverkselskap som praktiserer direkte salg gjennom det varme markedet, dvs. venner, bekjente, familie og slektinger, får disse en enorm fordel i kampen om å være best på pris, kvalitet og kundeservice så lenge de ikke bruker penger på reklame, telemarketing og annen tradisjonell markedsføring. Dette betyr en besparelse på 40% av budsjettet som kommer kundene til gode i form av kvalitet og pris, og selgerne til gode i form av kompensasjon.

Sett utenfra er det imidlertid en rekke mektige instanser som herved blir truet. Det gjelder først og fremst reklamebransjen, deretter reklamebyråenes klienter og de selskaper som er økonomisk avhengige av annonsørene. Pressen, nemlig riksaviser, TV-kanaler, radiostasjoner osv. får betydelige inntekter fra annonser og reklame og er stort sett helt avhengige av dem. I praksis vil dette si at når vi kjøper f.eks. en shampo som har vært heftig reklamert, er kvaliteten på flaskens innhold forringet og prisen oppblåst fordi vi betaler for TV-kanalenes og avisenes drift, ikke for shampoen. Det samme gjelder teletjenester og energi, dvs. elektrisitet og gass. NRK sender ikke reklame som de kommersiselle konkurrentene gjør, men de sponses tungt av Statoil, Telenor osv. Hvis de ikke hadde disse inntektene, ville de måtte de innkreve langt høyere tvangsgebyrer fra alle som eier et TV-apparat.

 

Bakvaskelse

Dette bør settes søkelys på fordi forrige ukes dekning av T5PC-skandalen, spesielt på NRK, var vinklet så sterkt imot enhver form for nettverkmarkedsføring og direkte salg at det ville være naivt å tro at det ikke var bevisst. Brennpunkt-sendingen tirsdag 23. november var kun én blant flere NRK-sendinger som var svært injurerende for medlemmer av Direktesalgsforbundet, selv om en representant for dette forbundet fikk lov til å være tilstede og si noen få ord om at det fantes 15 selskaper som imøtekom de strengeste krav, noe som var svært uinteressant for den tabloid-journalistikken som ble fremført. Brennpunkts redaktør, Morten Møller Warmedal, ga et klart inntrykk av å ha sterke fordommer mot nettverksbransjen. Når man observerer slike fordommer, kan man selvfølgelig skylde på dem og hevde at det er absurd å påstå at NRK svertet legitime, seriøse, og ansvarsbevisste selskaper med overlegg.

Min mistanke om at dette ble gjort i full bevissthet av NRK styrkes av to grunner: For det første er redaktør Warmedal altfor velutdannet, erfaren, intelligent og opplyst til ikke å vite bedre: Han er utdannet både Bachelor of Journalism (BJ Honors) og BA Political Science fra Canada, tidligere journalist i Aftenposten, redaksjonssjef i TVNorge, var med på å starte TV2-programmet Rikets tilstand, og sist men ikke minst: Han har vært knyttet til Handelshøyskolen BI som foreleser i journalistikk siden 1995. (Se Redaksjonen: Brennpunkt)

Warmedal har altså greie på økonomi og handel. Nok om ham. Min andre grunn til mistanke om at T5PC-skandalen ble forvandlet til en hets mot all nettverkmarkedsføring og direkte salg av NRK - for det meste på en meget slu måte gjennom assosiasjoner, buzzwords og billedbruk som egner seg til tabloidsjournalistikk med halvt oppmerksomme seere som målgruppe - er at ACN ble håndplukket blant 15 medlemmer av Direktesalgsforbundet som et slags suspekt pyramidespill med aksjesjonglering på lik linje med T5PC, Playclub og Seven. Dette ble ikke gjort med ord, men ved å plassere logoen øverst i sentrum på skjermbildet som skulle vise en oversikt over alle de pyramideselskapene som befinner seg i en gråsone og derfor skulle granskes av NRK. På klassisk subliminalt vis fikk seeren klart inntrykk av at ACN stod for tur med samme type skandaløs avsløring som vi nå har sett med T5PC: Det er bare spørsmål om tidspunkt før selskapet rakner med samme katastrofale følger som T5PC.

Det man her sannsynligvis ikke har tatt med i beregningen, er at 3 tidligere amerikanske statsadvokater er juridiske rådgivere i ACN og at selskapet aldri har gjort noe ulovlig eller etisk betenkelig i noen av de 18 land hvor de er etablert. Man bør også ta i betraktning at siden ACNs inntekter kommer fra bruk av telefoni, internett, e-handel og energi i alle disse landene, ville man måtte stoppe folks ringevaner og bruk av strøm verden over hvis ACN skulle gå konkurs eller sprekke.

Dette skjermbildet som altså spesielt bakvasket ACN på en slik slu men allikevel meget iøynefallende måte, ble vist 4-5 ganger i løpet av én sending, ble også vist i flere av NRKs programmer om temaet, og samtlige programmer ble sendt i reprise i de følgende dagene. Representanter for ACN hadde ringt til NRK og snakket bl.a. med Brennpunkt-redaksjonen fordi de mente at den høy-profilerte eksponeringen av ACN-logoen i denne sammenheng måtte dreie seg om en "misforståelse". No such luck. Ingen endringer ville bli gjort i forbindelse med reprisesendinger. Deretter blir Saken klaget inn for Pressens Faglige Utvalg, men her er det viktig å spørre: Hvorfor ACN?

 

ACN

Det interessante er at ACN er Norges aller største nettverkselskap og verdens største selskap som tilbyr telecom og energi via nettverkmarkedsføring. Her er det ikke snakk om aksjeakrobatikk eller spill; alle inntektene kommer fra kundenes forbruk, og de har nå satt seg som mål å oppnå en million telefoni-kunder i Norden innen meget kort tid, både på fasttelefon og mobil. Konkurrenter som Telenor, Tele2 og Netcom tvinges til å stramme inn sine budsjetter for å holde seg a jour med priskrigen, og med milliardbeløp i reklameutgifter hvert år - utgifter som ACN ikke har, men som kommer Den Fjerde Statsmakt tilgode - begynner nettverkselskapene å bety en trussel mot det økonomiske Establishment i Norge. Denne trusselen tilspisses når man tar i betraktning at mye av kundelojaliteten ikke baserer seg utelukkende på pris, men på vennskap eller slektskap til den som har kundens konto. Det er lettere for Telenor å lokke en kunde over fra Tele2 enn fra en som f.eks. er sin egen brors kunde. Derfor påpekes det i noen av disse sendingene at ett "problem" med MLM er at man "verver" mor, far, onkel, tante, kollega osv. Da blir nemlig disse menneskene langt vanskeligere å påvirke gjennom konkurrentenes kostbare TV-reklamer.

Med "verving" mener ikke Den Fjerde Statsmakt anskaffelse av kunder, men headhunting av flere kundeanskaffere. Det er jo slik et nettverk vokser, men media tar her nesten utelukkende utgangspunkt i organisasjoner som kamuflerer seg som nettverksalg mens de i virkeligheten bedriver svindelopplegg og pyramidespill. ACN og andre nettverkselskaper sliter med en ulempe i forhold til Den Fjerde Statsmakt ved at de sprer seg via "word of mouth" og ikke gjennom reklame, distribusjon av brosjyrer, stand, telemarketing osv. og er derfor stort sett ukjent utenfor sine egne varme markeder. Dette gir Den Fjerde Statsmakt en enorm mulighet til å bremse opp utvidelsen av slike selskaper ved at de misbruker en tabloid såpeopera om et pyramidespill som har gått konkurs.

Som sagt er det interessant å se at ACN har blitt spesielt hetset av NRK indirekte og uten å nevnes ved ord, ved at logoen settes midt i gapestokken 4-5 ganger i løpet av en sending som vises pånytt og pånytt dag etter dag. I tillegg har man fremhevet noen trekk ved jukseselskapene man anser som symptomatiske tegn folk bør betrakte som advarsler for å holde seg unna. Selv om ACN er så å si den eneste teleleverandøren som ikke forplikter kundene med bindingstider, blir det antydet at man blir fanget i et garn hvis man er dum nok til å bli kunde i slike selskaper.

 

Bukken som Passer på Havresekken

Alt dette er høyest interessant av flere grunner: For det første er det bemerkelsesverdig at det har vært så utrolig vanskelig å stanse Telenors lovstridige og uetiske forretningspraksis via rettens vei. Dette burde Brennpunkts redaktør Warmedal ha merket seg da problemet ble tatt opp i Rikets Tilstand, programmet han var med på på starte. Jeg har imidlertid en teori om dette, som jeg dog må understreke er min egen, for egen regning:

Hvorfor er det så problematisk å få istand straffetiltak mot Telenor selv når de åpenbart har brutt loven angående priser, kundeanskaffelseer osv? Elementary, my dear Watson: De har Departementene, Stortinget, Økokrim, Kripos pluss samtlige kommuner og bydeler som totalkunder. Det er ikke merkeligere enn at 95 prosent av klager mot politiets oppførsel, bl.a. mobbing, bølling og politivold, blir henlagt. Det er en kjensgjerning at det til enhver tid finnes elementer i politiets ukultur som ønsker å foreta telefonavlytting selv når de ikke får tillatelse, dvs. ulovlig telefonavlytting. Som kunder i Telenor drar politiet daglig stor nytte av opplysninger om telefonnumre, navn, adresser, IP-adresser og øvrige konfidensielle telecom-opplysinger av teknisk karakter. Når det sjelden eller aldri aksjoneres fra påtalemyndighetenes side mot "Stjelenor" selv etter bunkevis med klager fra hele Norge, er det meget fristende å konkludere med at dette skyldes hyppige, varme sammenkomster mellom politisjefer og Telenor-topper som gjensidig dekker over hverandres ulovligheter. Vi har med andre ord den klassiske bukken som skal passe på havresekken.

 

Å Kaste Sten fra Glasshus

For det andre bør vi i høyeste grad stille spørsmålstegn ved Den Fjerde Statsmakts pretensiøse bruk av buzz-ordet "pyramide". Når nettverkselskaper mistenkeliggjøres som pyramider med argumenter som at inntektene går "oppover i systemet" uten å komme de lavere leddene tilgode slik at kun eliten på toppen nyter godt av fortjenesten, blir det kastet sten fra glasshus dersom denne bedriftsøkonomiske strukturen blir satt i kontrast med den tradisjonelle modellen vi finner i Narvesen, Statoil, NRK, Telenor og Norsk Hydro, pluss stat og kommune. Hvis man klynger seg til slike modeller som ideelle mens man skjeller ut "pyramider", begår man hykleri med grov fordreining av virkeligheten.

Her er en typisk tradisjonell bedrift og arbeidsgiver: På toppen har du konsernsjefen, deretter presidenten, visepresidenten, avdelingssjefer osv. nedover i pyramiden. Øverst tjener man mest, nederst minst. Man kan ikke på egenhånd arbeide seg oppover i systemet og få høyere lønn ved egen innsats; det er det alltid overordnede som avgjør. I Statoil, f.eks. er den som står bak disken på en bensinstasjon nederst på rangstigen med fastlåst minimumslønn. De som sitter på toppen tjener mesteparten av pengene og de som sitter nederst tjener lite. I hver eneste bedrift tjener konsernsjefen fett på sine ansattes produktivitet.

Urettferdigheten består i at konsernsjefen er den eneste som har denne fordelen. Nettverksmodellen er mer intelligent. Hvert individ får den samme muligheten til fortjeneste som enhver konsernsjef har. Denne strukturen blir ofte omtalt som nettverkmarkedsføring. For at systemet skal være rettferdig, må alle partnerne individuelt sett ha like stor mulighet til fortjeneste. I praksis blir det derfor slik at en representant for et selskap som f.eks. ACN kan tjene mer penger enn sin sponsor og sin sponsors sponsor hvis han eller hun bygger et større nettverk. Dette er utenkelig i tradisjonelle bedrifter, for det er slike ordinære bedrifter som egentlig er pyramider hvor inntektene forsvinner oppover og kulminerer på toppen mens de som befinner seg nederst går for lut og kaldt vann. Nettverksmodellen er derfor den mest rettferdige strukturen.

I denne sammenheng må det påpekes at 75% av eksisterende MLM-selskaper er dårlige og upålitelige, og at det blant disse finnes en del selskaper som ikke er nettverkselskaper i det hele tatt, men spekulative svindlerier, lotterier og pyramidespill som sjonglerer med verdiløse aksjer. I tillegg kan det nevnes at det finnes circa 15 selskaper på det internasjonale markedet som er dårlige og tvilsomme etterlignere av ACN. De utgir seg for å være det samme mens de egentlig er noe helt annet. Det er derfor forståelig at det oppstår forvirring og misforståelser når man skal sette seg inn i dette temaet uten forhåndskunnskaper. Allikevel bør man kunne forlange at journalister setter seg bedre inn i det de skriver om.

 

Uansvarlig og Slurvete Journalistikk

Et klassisk eksempel på en totalforvirret journalist er NRKs Ingebjørg Vamråk, som skal skrive mastergradsoppgave om juridiske problemstillinger ved pyramideselskaper. Hun går så langt i sin reportasje som å si at å involvere seg i et MLM-selskap er et slags narkotikum man er avhengig av, som om det var kokain e.lign. I sitt nettmøte om pyramidespill kommer hun med noen oppsiktsvekkende irrasjonelle svar på enkelte spørsmål:

Yabba - Trondheim: Nå har jo noen av de store aktørene selgere på provisjonsbasis. Det er bygd opp som en pyramide (som så mange andre selskaper, Coca Cola, Franchise som Statoil med mer). Vil dette være såkalt ulovlig pyramidespill. Det er jo akkurat det samme som f.eks ACN gjør.

Ingebjørg Vamråk: Dette er et av de klassiske argumentene fra nettverksmarkedsførere. Coca Cola er et produkt som veldig mange vil kjøpe. Det som stadig slår meg er at ikke ett eneste nettverksselskap jeg har kommet over (blant de nyere) har produkter jeg er interessert i.

Kommentar: Hun bruker altså hverken fasttelefon, mobiltelefon, internett, strøm, rengjøringsmidler, kosttilskudd, såpe, hudkremer, vitaminer el.lign. selv når kvaliteten er bedre og prisen lavere enn hos fabrikanter som bruker halve budsjettet på reklame. Volare er ett av de nyere nettverkselskapene som tilbyr kosttilskudd, såpe og hudkremer, men hun har vel neppe hørt om dem fordi hun ikke har studert bransjen.

Jørn-Are - Trondheim: Hvorfor tør du ikke uttale deg om spesifikke selskap. Brennpunkt slo jo alle under en kam. Er det bare generelle problemstillinger du uttaler deg om?

Ingebjørg Vamråk: Grunnen til det er at jeg i så fall måtte foreta en grundig undersøkelse først. Jeg har gjort dette i svært liten utstrekning, da mitt fokus har vært på å identifisere de problematiske forhold.

Kommentar: Her innrømmes det at man har valgt å bakvaske legitime forretninger ved å "slå alle under en kam" fordi man er for doven og slurvete til å undersøke saken!

Viktor - Hedmark: Hva med Norsk Tipping og den ulovlige og agressive reklamen (i følge EU-domstolen) de har på norske TV-kanaler?

Ingebjørg Vamråk: Jeg har intet forhold til dette, da jeg ikke benytter meg av Norsk Tipping sine spill.

Kommentar: Konklusjonen må bli at hun heller ikke har noe forhold til nettverksselskaper da hun etter eget sigende ikke er interessert i noen av deres produkter.

Dette er uansvarlig og slurvete journalistikk, stikk i strid med Vær Varsom-prinsippet. NRK er bedre tjent med at Ingebjørg Vamråk blir avskjediget eller sendt på journalisthøyskole.

 

Hva Økonomiprofessorer Mener

Tilbake til fordommer. Som sagt kan man lett arrangere en teologisk debatt økonomiprofessorer imellom. Blant disse kan nevnes professor i skipsfartsøkonomi ved NHH i Bergen, Arnljot Strømme Svendsen. Han har skrevet noen meget kritiske artikler om Norsk Tipping, men han synes ACN er en sunn bedrifsøkonomisk idé.

Et mer treffende eksempel er professor Charles King, som fikk sin doktorgrad på Harvard Business School og er professor i markedsføring ved University of Illinois i Chicago, hvor han underviser i nettverkmarkedsføring. Professor Kings bakgrunn for å involvere seg i nettverkmarkedsføring var følgende:

I 1990 opplevde USA en alvorlig økonomisk tilbakegang, spesielt i Chicago-området. Resultatet var at intervjuerene sluttet med å komme til campus. Hundrevis av studenter tok eksamen hver termin, og de fikk ikke jobber. De kom tilbake til universitetet og ba om hjelp, men det var ingenting å tilby. Professor King begynte å lete etter alternative karrièremuligheter med sin bakgrunn som forretningskonsulent. Han gransket oppstart av egen virksomhet, hjemme-baserte forretninger, franschising, direkte salg og nettverkmarkedsføring.

Professor King var både kynisk og skeptisk i begynnelsen. Han var tvers igjennom negativ. De underviste jo ikke nettverkmarkedsføring på Harvard, og han visste svært lite om det. Resultatet ble at en av hans elever i gruppen spurte: "Hvorfor er du så negativ til nettverkmarkedsføring?" King svarte: "Jeg vet nok om det til å vite at jeg ikke ønsker å vite mer." Eleven så på ham og sa: "Professor, hvis jeg hadde gitt deg det svaret til det spørsmålet med like liten kunnskap om temaet som du har, ville du ha gitt meg en F." King snudde seg mot eleven og sa: "Du har helt rett. Jeg har ikke noe grunnlag for den konklusjonen. Du tjente nettopp en A."

Deretter gikk King med sine elever til biblioteker og møter, og i løpet av de neste 6 månedene satte de seg grundig inn i nettverkmarkedsføringsbransjen. King besøkte de største selskapene, snakket med en del ledere og ble en overbevist tilhenger. I 1990/91 introduserte de nettverkmarkedsføring ved universitetet som en del av pensum.

(De som er interessert i å se nærmere på professor Kings forståelse av nettverkmarkedsføring kan logge seg inn på en 20 minutters video i Flash format via denne linken. Videoen er utstyrt med norsk hjelpetekst (subtitles) for at så mange som mulig kan dra nytte av den. Etter avspillingen kan man kontakte undertegnede via web-skjema for mer informasjon.)

 

Freudianske Motiver

Sist men ikke minst er det en mulighet tilstede for et motiv som gjennom gjennom den kollektive bevissheten på arbeidsplassen i en TV-redaksjon eller riksavis kan ha en underbevisst innflytelse på dekning av denne type saker slik at det oppstår skrikende slurv som medfører skade for alle selskaper som praktiserer direkte salg og MLM, dvs. Multi Level Marketing. Dette underbevisste motivet hviler på det faktum at nyhetsoppslag skrives og redigeres av mennesker som er stort sett totalavhengige av sine ansettelsesforhold, altså lønnskontrakter under arbeidsgivere med autoritet til å gi ordre og avskjedige folk. Gode og solide nettverkselskaper gir folk en mulighet til å frigjøre seg fra denslags avhengighet, slik at hvis de av en eller annen grunn ønsker å si opp sine lønnede stillinger, blir de ikke tvunget til å fortsette som lønnsslaver hvis de har bygget seg en passiv, gjentakende solid inntekt gjennom et nettverksforetak.

Det jeg vill frem til er at lønnsslaveri i enhver form skaper en viss angst i den ansatte, selv om vedkommende trives aldri så godt med sine daglige oppgaver. Andre bestemmer arbeidstiden, man må be om tillatelse til å ta seg fri, man må ta ordre fra overordnede, man kan bli avskjediget ved nedskjæringer eller personlige konflikter med ledelsen osv. Når de aller fleste av dem som skriver og rapporterer i media og redigerer slike reportasjer er lønnsavhengige, kan det oppstå en underbevisst misunnelse overfor dem som lykkes som selvstendig næringsdrivende.

Dette er ganske enkelt en psykologisk teori som den våkne, oppmerksomme, observerende og analyserende TV-seer blir sittende igjen med. Denslags analyse egner seg muligens dårlig til gransking av tabloidjournalistikk beregnet på tildels uoppmerksomme seere som lar seg forlede til å tro at de mottar objektiv og kritisk informasjon mens de i virkeligheten blir servert propaganda som har til hensikt å påvirke folks opinion m.h.t. tema de selv ikke har tid eller ork til å sette seg inn i. Denne teorien er imidlertid ikke dårligere enn det man får servert hver gang en psykolog fra Kripos kommer på skjermen med detaljerte beskrivelser av en eller annen ukjent gjerningsmann.

Med denne tankevekker avslutter jeg med noen linjer fra en tidlig sang av Bob Dylan, "It's All Right, Ma (I'm Only Bleeding)":

For them that must obey authority
That they do not respect in any degree
Who despise their jobs, their destinies
Speak jealously of them that are free
Do what they do just to be
Nothing more than something
They invest in.

 

Tarjei Straume, lørdag 27. november 2004

 

 

Direktesalgsforbundet ( DF )