Fredag 5. juli 2002:
Dagbladet kjørte
min kronikk som svar på en tidligere kronikk av Steinar
Lem: "Øk
skattetrykket!"
(22. juni). Dagbladet har imidlertid hoppet over min kronikk i
sitt arkiv på nettet, men her er den:
Om å øke skattetrykket
Steinar Lem gikk i en kronikk 22. juni
inn for å øke skattetrykket. Men hvorfor tror han
at en grådig stat vil gi mer til de fattige? spør
skribenten Tarjei Straume. Lem etterlyser et parti som vil hente
pengene inn, Straume ser ingen forskjell på denne etterlysningen
og ropet på en sterk mann.
------------
Lørdag 22. juni skriver Steinar Lem
en kronikk som bærer tittelen "Øk
skattetrykket!" Ønsket om skatte- og avgiftslettelser
kommer imidlertid ikke utelukkende fra søkkrike, grådige
overforbrukere slik Lem ser ut til å antyde, samtidig som
han legger ut i det vide og brede om filosofi, religion, hedonisme,
egoisme og livsstil. Alt dette er et sidesprang, for det som
ikke sies, er hvordan det økte skattetrykket skal
komme de lavtlønnede til gode, hvordan det skal hjelpe
dem som sliter uten å få endene til å møtes.
Økt skattetrykk medfører bl.a. økte inntekter
til staten og dermed også høyere inntekter for offentlig
ansatte og velstående konsulenter.
Mitt spørsmål er derfor: Vil
en grådigere, rikere stat virke som magisk medisin mot
(mer eller mindre skjult) fattigdom i Norge? Dette spørsmålet
må på ingen måte tolkes i retning av støtte
for den politiske høyrefløyens retorikk. Undertegnede
har ingen illusjoner om at en høyrevridd politikk vil
gjøre vilkårene bedre for utsatte grupper. Men det
som er underforstått i Lems resonnement er at "det
økte skattetrykket" vil medføre mer omfattende
sosialstøtte og lignende utbetalinger. Man skal altså
tvinges til å tigge på sosialkontoret fordi man betaler
mer skatt enn man har råd til. Ville det ikke være
enklere i utgangspunktet å lette byrden for de fattige
ved å la dem beholde noen flere usle kroner av hva de tjener?
Problemet er at når man vil ha økonomisk
støtte fra det offentlige, må man fylle ut omfattende
skjemaer og gi fra seg betydelige mengder med personlig informsjon
som senere lagres permanent av Statistisk Sentralbyrå.
Man må også oppgi hva hver enkelt krone skal brukes
til. Man er prisgitt maktmennesker i byråkratiet som sitter
i styrer og komiteer og fatter diverse vedtak på vegne
av ens velferd. Kanskje Lem forestiller seg at staten er slags
Robin Hood som stjeler fra de rike og gir til de fattige, men
hvis denne utopien skal realiseres, må staten først
slutte med å stjele fra de fattige også.
Steinar Lem trekker frem sine barndomserindringer
fra 1960-tallet da bortskjemte folk også klaget på
skatten. Selv skrev jeg en stil på skolebenken i 1965 som
gikk ut på at skatt var tyveri og at ligningsvesenet var
et monster med klør. Lite visste min norsklærer
(som tordnet mot stilens innhold) at myndighetene hadde gjort
en feil med hensyn til min fattige mor som utelukkende livnærte
seg av sang- og klaverundervisning hjemme. Ligningsvesenet kom
for å ta pant i flygelet hennes, som var hennes eneste
levebrød, selv om hun ikke eide nåla i veggen. Dette
var jeg altså vitne til som tenåring.
Min mor, som døde for fem år
siden, nektet å gå på sosialen og hun hatet
byråkratiet og skattevesenet. Dette er ikke så rart
når man erkjenner at denne etaten, med kemneren som våpen,
er den verste mafiaen av dem alle. De som kjenner dette på
kroppen, er nettopp de som ikke har råd til å gjøre
opp for seg. Dette betyr ikke at de er bortskjemte, egoistiske,
hedonistiske overforbrukere!
Lem henviser også til folkeopprøret
mot bensinpriser og konkluderer med at fattige folk ikke trenger
å kjøre noen steder, for minstepensjonister o.l.
har ikke biler, hevder han. Egen transport er bare for de velstående.
Venstrefløyen har stått for en politikk som i praksis
øker kløften mellom fattige og rike ved å
gjøre det så tungt og vrient som mulig for lavtlønnede
å skaffe seg og vedlikeholde egne transportmidler. Eliten
klager på køer i trafikken, så vekk med de
fattige. La dem gå på fortauet og stå på
øde stasjoner til alle døgnets tider og i allslags
vær, hvor de har større sjanse for å bli utsatt
for polititrakassering og overfall, spesielt sent på kvelden.
Dette politisk korrekte utsagnet om at det
er greit å få de fattige vekk fra veiene henger utvilsomt
sammen med et annet: "Økologi er det ikke på
mote å snakke om for tiden," skriver Lem.
"Likevel er overforbruk av fossil energi
hovedårsaken til klimaendringene."
Den første påstanden er feil.
Den andre er misvisende fordi den fremstilles som etablert vitenskapelig
faktum og ikke en teori - riktignok en teori som har blitt religion,
fordi den er så politisk betent. Noen danske metereologer
og andre forskere - bl.a. Lassen, Svensmark og Friis-Christensen
- har forlengst utfordret drivhusteorien med sin forskning på
solflekker og kosmisk stråling, og dette temaet blir stadig
heftigere debattert i vitenskapelige kretser.
Lem påpeker at en nordmann tjener mer
enn 100 mennesker i Bangladesh og at forskjellene øker.
Han antyder at den foretrukne medisinen ville være å
ty til de gamle tiltak som i praksis går ut på å
ta pengene fra de fattige i et rikt land og gi dem til de rike
i et fattig land. Poenget er at de fattige trenger høyere
lønn og lavere skatteprosent uansett hvor på kloden
de befinner seg. Hvis Lem ikke setter utvetydig likhetstegn mellom
å være søkkrik og å være norsk,
innebærer hans anbefaling at man også tyner bangladesherne
for høyere skatt.
Steinar Lem henviser ved gjentatte anledninger
til Det nye testamentets etikk og demonstrerer dermed en gammelmodig
støtte til en sterk statskristendom. Man blir derfor inneforstått
med at statssosialismen er det beste redskap for Kristi lære.
Jeg skal etter beste evne unngå å komme inn på
dette temaet som jeg har berørt i detalj i andre artikler.
Noen bemerkninger er allikevel på sin plass, bl.a. fordi
fagfolk som f.eks. Gunnar Stålseth er inhabile i denne
sammenheng, så lenge de lønnes av staten.
Jesus hengte politisk autoritet konsekvent
ut til forakt, og han var nådeløs i sine utskjellelser
av skatteinnkrevere, som gjennom hele Det nye testamentet beskrives
som syndere i samme åndedrag som horer. Forskjellen mellom
horer og skatteinnkrevere er at Jesus var meget forståelsesfull
og tilgivende overfor alt som hadde med seksualitet og menneskelige
svakheter å gjøre, men beinhard mot økonomiske
overgrep. Skatteinnkreving ble regnet som økonomisk vold
på sitt verste, spesielt mot enker. Det er derfor et grovt
misbruk av kristendommen å ta den til inntekt for slik
statlig vold, selv om denne forfalskningen er et velkjent fenomen
fra kirkens historie. Lem fremstiller Jesus som en Josef Stalin,
hvilket bekreftes av hans avsluttende punchline: "Pengene
ligger og venter på det partiet som har mot og moral nok
til å inndra dem."
Jeg har både sympati og forståelse
for kritikken mot de velståendes konsumsyke i det rike
Vesten, mens resten av verden kjemper med problemer som er vanskelig
å forestille seg i vårt samfunn. Det problematiske
er at ropet om et sterkt parti som kan konfiskere folks eiendeler,
lyder skremmende likt ropet om en sterk mann som kan ordne opp.
Og da spiller det liten rolle om vedkommende kommer fra høyre
eller fra venstre.
En av statssosialismens mest fremragende talsmenn
var George Bernard Shaw. Hans anarkistiske meningsmotstander
var Benjamin R. Tucker. To banebrytende politiske skrifter ble
skapt av debattene mellom dem: Tuckers "State Socialism
and Anarchism", som ble utgitt i 1888, og Shaws "The
Impossibilities of Anarchism", som ble utgitt som en sosialistisk
løpeseddel i 1893. Disse verkene ville ha vært lang
mer verdifulle bidrag til denne debatten enn bananrepublikansk
sludder fra kristenstalinister og populistisk markedsøkonomisk
vås fra den nye høyrefløyen. Det vi må
se i øynene fremover, er muligheten for dyptgående
endringer i verdensøkonomien, som muligens kan styrte
hele status quo, valutaene og børsene inkludert. At håndhevingen
av opphavsrettslovene begynner å slå sprekker, kan
være toppen av isfjellet. Når 20 millioner dollar-klubben
i Hollywood trues av Internett, er det muligens endringer på
gang. Men ingen er tjent med at Storebror ydmyker de fattigste
i landet hardere ved å grave enda dypere i lommene deres
mens han skjeller dem ut for å være egoistiske og
grådige.
- Tarjei Straume
************************************************************************
På nyhetsgruppen
no.samfunn.politikk.diverse valgte Øyvind Michelsen å
ta min kronikk til inntekt for sin støtte til FRP:
Subject: Re: Om å øke skattetrykket
- Vent til neste Stortingsvalgkamp så er det allright!
Date: Sat, 06 Jul 2002 21:39:51 GMT
From: "Øyvind Michelsen"
Newsgroups: no.samfunn.politikk.diverse
Økning av skattetrykket bør
de andre partiene ta opp i Stortingsvalgkampen 2005 og så
maskimalt satse på det under hele valgkampen. Dersom disse
skatteøkningspartiene da får høy oppslutning
er det helt allright med skatteøkning under forutsetning
at de klart gjorde rede for at de var for en slik drastisk skatteøkning
i valgkampen.
Resultat av dette villle jo ført til
drastisk oppslutning for Frp. Partiet mot skatter avgifter og
offentlige inngrep og det har jeg slettes ingen ting imot.
vh
Øyvind, Oslo
som ikke et eneste sekund har angret at han stemte FrP sist høst!
************************************************************************
Min kommentar:
Subject: Re: Om å øke skattetrykket
- Vent til neste Stortingsvalgkamp så er det allright!
Date: Sat, 06 Jul 2002 22:43:33 GMT
From: Tarjei Straume
Newsgroups:no.samfunn.politikk.diverse
Det var slike reaksjoner jeg hadde i mente
da jeg la inn et visst forbehold i kronikken, nemlig at mine
argumenter må "....på ingen måte tolkes
i retning av støtte for den politiske høyrefløyens
retorikk. Undertegnede har ingen illusjoner om at en høyrevridd
politikk vil gjøre vilkårene bedre for utsatte grupper."
Mitt hovedargument går ut på at
staten tar fra de fattige og de rike for å gi til de rike.
Dette vil ikke endre seg med en frp-høyre-regjering -
snarere tvertimot. Helhetspolitikken i en høyrevridd stat
vil bl.a. medføre betraktelig høyere priser på
konsumvarer og tjenester som vil gjøre situasjonen minst
like vanskelig som før blant lavtlønnede. En slik
politikk vil også styrke dominansen av den økonomiske
overklassen i rettsvesenet, jurieutvalg m.m. Dessuten vil enhver
høyrepolitikk, enten den er tradisjonell eller populistisk,
gjøre politietaten enda mer nådeløs overfor
fattige som kan vekke den minste mistanke om å være
på kant med loven, i den hensikt å beskytte de privilegerte
mot "forstyrrelser" eller irritasjoner fra utsatte
grupper i samfunnet.
Det hjelper like lite å sitte på
høyrefløyen og skjelle ut venstrefløyen
som omvendt, for til høyre spøker fascismen like
olmt som stalinismen på venstresiden. Dere er like "gode"
på begge sider.
--
Tarjei
************************************************************************