Jurieplikt, tvang og sivil ulydighet
I juni 1999 fikk jeg et brev fra Bjerke Bydel som "inviterte"
meg til å delta i jurievirksomhet i form av "meddommer."
Ved nærmere gransking oppdaget jeg til min forskrekkelse
at det ikke dreide seg om en invitasjon, men en ordre i form
av tvang, og at hvis jeg tilfeldigvis skulle oppleve denne tvangen
som ubehagelig eller uønsket, måtte jeg pent søke
med lue i hånd om å bli fritatt.
I første omgang fant jeg det vanskelig å
tro at denne henvendelsen var seriøst ment. Av den grunn
skrev jeg følgende svar til bydelsadministrasjonen:
Oslo Kommune
Bydel Bjerke
Bydelsadministrasjonen
v/ Mette Kolbjørnsen.
22 Juni 99
Jeg har tyudelig blitt gjenstand for
en slags spøk. Jeg er en straffet person som satt i min
ungdom på Oslo Kretsfengsel for narkotika. Jeg er en erklært
kriminell anarkist som oppfordrer til lovbrudd og står
i opposisjon til enhver form for straff.
Jeg søker ikke om fritak fra
denne spøken. Jeg inviterer dere til å straffe meg
for min boikott.
Jeg bør forøvrig tilføye
at jeg boikottet min verneplikt og at jeg aldri har utført
førstegangstjeneste eller noen annen tjeneste. Jeg hater
tvang og straff.
Værsågod, saksøk
meg og straff meg for min forakt for norsk justis.
Ærbødigst,
Tarjei Straume
Greetings from Uncle Taz
http://www.uncletaz.com/
Så gikk det imidlertid opp for meg at dette var
ramme alvor, og at det åpenbart ikke finnes grenser for
frekkhet blant byråkrater, frimerkeslikkere og statlige
og kommunale jurister og småkonger. Jeg følte meg
derfor presset til å sende følgende respons:
Tarjei Straume
Sletteløkka 39a
0597 Oslo
Til:
Oslo Kommune
Bydel Bjerke
Bystyrets sekretariat
(Sigurd Wold & Lisbeth Hansen)
05 Jul., 99
Erklæring om sivil ulydighet
mot verv som meddommer
Jeg vil først og fremst på
det skarpeste slå fast at jeg ikke gidder å søke
om fritak fra noe som helst. Jeg anerkjenner ikke bystyrets autoritet
over min person. Tvertimot betrakter jeg innkallelsen til tvangstjeneste
som en usvelgelig frekkhet og en krigserklæring.
Jeg kan opplyse at jeg har totalboykottet
verneplikt, sittet i fengsel for narkotika, og bodd 12 år
i USA ulovlig. Jeg er en kriminell anarkist som oppfordrer til
kriminelle handlinger, spesielt hasjrøyking. Dette har
jeg kunngjort gjennom en årrekke i Gateavisa, hvor jeg
er styreformann. (Jeg aksepterer kun frivillige verv fra anarkistisk
orienterte organisasjoner.)
Hvis jeg mot formodning skulle delta
i deres farse, kan jeg love at jeg vil oppføre meg som
en høylydt beruset uteligger i en slik grad at juridisk
arbeide blir umulig med meg tilstede. Siden jeg vokste opp i
teatermiljø skulle ikke dette by på noe problem.
(Og jeg vil føye til at enhver tiltalt erklæres
av meg "Ikke Skyldig." Skal noen straffes, må
det være politiet.)
Sannsynligvis vil jeg imidlertid vente
på mitt forelegg i posten for å praktisere min rett
til å sitte på ræva. Eventuelle bøter
vil ikke bli betalt av meg selv om de havner hos kemneren. Forsøk
på å arrestere meg vil medføre at jeg flytter
utenlands. Men dersom jeg velger en annen kurs, er dere herved
advart mot konsekvensene av denne.
Jeg nekter å nedverge meg til
å skrive en søknad om fritakelse fra en tvang som
bystyret ikke har noen som helst rett til å pålegge
uansett hva loven sier. Loven har jeg nemlig foraktet og ignorert
i 50 år, og det kommer jeg til å fortsette med.
Ærbødigst
Tarjei Straume
**************************************************************
Etter at jeg sendte dette brevet til Bjerke Bydel med deres
egne brev i retur (som jeg derfor ikke lenger har), hørte
jeg ingenting. Dette hendelsesforløpet demonstrerer klart
og tydelig at slike kommunale småkonger ikke er annet enn
papirtigre på jakt etter nikkedukker, og at de bukker under
ved den minste motstand. Det jeg her vil frem til er at jeg slett
ikke vegret meg fra å delta i den juridiske prossessen
fordi jeg ønsket å fraskrive meg det ansvaret som
en slik oppgave innebærer. En slik påstand, som ville
være typisk ikke bare for byråkratiske småkonger
og papirtigre, men også for store deler av det mest firkantede
besteborgerskapet i vårt samfunn, bygger på et grunnsyn
som i bunn og grunn er tvers igjennom fascistisk, nemlig at den
eneste måten å ta ansvar og oppfylle plikter på
er å adlyde ordre fra selvutnevnte autoriteter.
Begrepet "autoritet" kan være både relativt
og kontroversielt, og det problemet som her melder seg er at
tilbøyeligheten til å imøtekomme en oppfordring
eller kommando kan til syvende og sist kun springe fra to mulige
impulser: På den ene siden har vi hengivenhet, kjærlighet
og beundring som inspirerer til emulering, til å leve opp
til og forsøke å bli lik den som gir ordren. På
den andre siden har vi frykt - redselen for konsekvensene av
å vise uvilje. Kommandoens opphav blir da ikke et kjærlig
høyerestående vesen, men en demon det kan være
livsfarlig å komme på kant med.
Følgende spørsmål reiser seg: Hvilken
av disse to ovennevnte impulser forsøkte Bjerke Bydel
å vekke i undertegnede i 1999? Hengivenhet og beundring?
Neppe. Da ville ikke tvangen ha vært nødvendig -
tvangen som åpenbart hadde til hensikt å medføre
frykt og underkastelse.
Et annet spørsmål melder seg: Hvorfor ga Bjerke
Bydel seg etter at jeg bjeffet så utvetydig og respektløst
tilbake? Fordi de skammet seg over sin egen respektløshet
overfor undertegnedes ukrenkelige frie vilje? Neppe. Sannheten
er nok nærmere den, at et selvstendig tenkende menneske
som tviholder på sin egen frihet, uavhengighet og personlige
dømmekraft er en trussel mot den farsen av et sirkus som
går under betegnelsen "norsk rettsvesen." Sannheten
er den, at dersom man gir rabiate kriminelle anarkosofer medbestemmelsesrett
i den juridiske prossessen, vil slike medarbeidere ikke nøye
seg med å bidra til å fastslå hva som er fakta;
de vil også selv bestemme hva som skal være lov.
I praksis vil dette si at f.eks. hvis undertegnede skulle ta
stilling til om en mann var skyldig i å importere tyve
kilo hasj, måtte han finne ham ikke skyldig uansett bevisets
stilling av den enkle grunn at import av hasj ikke bør
være straffbart, og at selv om han skulle si seg enig i
at det burde være forbudt, ville han aldri kunne godkjenne
en streng straff samtidig som politivold til stadighet
fortsetter totalt ustraffet.
Jeg kunne med andre ord godt ha tenkt meg å bidra til
økt frihet og rettssikkerhet i Norge, men hvis jeg hadde
adlydt en tvang som en dressert hund (slik alle de andre nikkedukkene
gjør), ville jeg kun ha blitt en fjær i statens
arrogante hatt. Jeg skal komme nærmere inn på dette
og forklare grundigere hva dette dreier seg om. I mellomtiden
henviser jeg til en av mine kilder. Det er et kapittel fra boken
om Benjamin Tucker som bærer
følgende tittel: Benjamin R. Tucker & The Champions
Of Liberty - A Centenary Anthology. Dette kapittelet er skrevet
av Michael E. Coughlin og heter The
Jury: Defender Or Oppressor
Nå har jeg etterspurt bakgrunnsopplysninger om juriens
historie i Norge, hvordan den ble importert og fra hvilket land,
hvordan den fungerte i begynnelsen og hvordan den videreutviklet
seg til hva den har blitt i dag. Men siden den norske grunnloven
er hentet både fra den franske revolusjonen og den amerikanske,
og siden USA er et land man til stadighet hører at norske
myndigheter "liker å sammenligne seg med", er
det kanskje på tide å ta en titt på hvordan
og hvorfor jurie-ordningen oppstod i England og koloniene, og
hvorfor den ble adoptert av De Forenede Stater. Hvis man ikke
er villig til å ta et grundig tilbakeblikk på denne
historien, har man i alle fall ingen rett til å bedrive
justis og beordre folk til å delta mens man truer dem med
straff for å nekte som om de var tiltalte alle sammen.
Denne teksten er riktignok ikke oversatt fra engelsk, men
jeg vil ved en senere anledning påpeke og bearbeide en
del hovedpunkter i en egen artikkel om dette temaet.
Dette bidraget til dagens debatt om rettsvesen, media, jurier
osv. bør betraktes som bevis på at jeg aldeles ikke
nekter å gjøre min plikt på dette området.
Poenget er at jeg gjør en slik plikt på egne premisser,
med egne meninger, totalt frittalende, og med åndelige
røtter i den kriminelle anarkosofi. Og måtte hodene
rulle blant papirtigre, frimerkeslikkere og småkonger i
Norges land.....